Abstract
Å lære fremmedspråk i voksen alder er en kompleks og krevende prosess som inneholder kognitive, kontekstuelle, affektive og sosiale faktorer. Denne komparative studien presenterer to grupper norske studenters opplevelse av å lære fransk. Den ene gruppen lærer fransk på Universitetet i Oslo og den andre på Universitetet i Caen (Frankrike). Studien inneholder en kvantitativ og en kvalitativ undersøkelse. Formålet er å bidra til en økt forståelse av hvilke faktorer som er involvert i fremmedspråklæring hos voksne, og hva som fremmer og hva som hemmer innlæringen av muntlig kompetanse avhengig av læringskontekst. Den kvantitative undersøkelsen inneholder et spørreskjema og et egenevalueringsskjema. Dataanalysen tillot henholdsvis å generalisere og å vurdere studentenes egenfølte progresjon i de to læringskontekstene. På bakgrunn av analysen ble to informanter i Oslo og to i Caen invitert til å delta i et semistrukturert intervju. Grounded theory ble anvendt som metode for den kvalitative delen av studien. Analysen avdekker fem hovedkategorier som viser seg viktige å vurdere i utviklingen av innlærerspråket og egenfølt fremgang; det språklige miljøet, den skriftlige produksjonen, den følelsesmessige dimensjonen, læringsstrategier og den muntlige produksjonen. Studien presenterer at eksterne og interne faktorer påvirker læringsutbyttet og progresjonen, men betydningen av disse kan være kontekstavhengig. Uavhengig av kontekst, progresjonsnivå og eksterne og interne faktorer, derimot, er at gjennombruddet i språklæringen og språkforståelsen kommer gjennom å snakke målspråket, som igjen pirrer lysten til å snakke og lære mer. Dette hovedfunnet understreker at det å snakke – eller å produsere muntlig output - i fremmedspråklæringen er avgjørende for fremgangen og for læringsutbyttet.