Sammendrag
Denne oppgaven handler om bergverksprivilegiene gitt til Røros kobberverk i årene 1646 til 1818 med teoretisk utgangspunkt i den historiefaglige debatten om økonomiske institusjoner. Hovedspørsmålet i oppgaven er om disse privilegiene sikret bruks- og eiendomsrett for kobberverket i perioden. Videre drøftes privilegienes utvikling over tid og deres stilling i den dansk-norske økonomien som helhet, og om privilegiesystemet kan defineres som en økonomisk institusjon. Disse spørsmålene besvares gjennom en empirisk studie av konflikter over skogsområder som Verket var en del av i perioden. Det empiriske arbeidet baserer seg på dokumenter fra Røros kobberverks eget arkiv samt oversiktslitteratur om Røros-området og Danmark-Norge. Undersøkelsen viste at privilegiene i all hovedsak sikret kobberverket bruksrett til skogsområder i perioden, men at dette med tiden også kan ha utviklet seg til en faktisk eiendomsrett. Samtidig viser studien at privilegiene var mest effektiv i å sikre disse rettighetene i Verkets første levetid, men at verksledelsen i økende grad måtte lene seg på andre virkemidler utover på 1700-tallet. Det konkluderes med at skiftet til en mer liberal økonomi etter 1814 også førte til en gradvis avskaffelse av privilegiesystemet. For bergverksnæringen kan privilegiesystemet defineres som en økonomisk institusjon i det den understøttet en førmoderne forståelse av næringens bruks- og eiendomsrett.