Abstract
Mangel på intensivsykepleiere er en velkjent utfordring for norske sykehus. Høy turnover og stor usikkerhet på egen fremtid i yrket blant intensivsykepleiere, bidrar til å forsterke problemet. Turnover blant intensivsykepleiere medfører tap av verdifull spisskompetanse, samtidig som det gir økonomiske og driftsmessige utfordringer for arbeidsgiver. Det er en viktig lederoppgave å begrense avgang fra yrket for å minimere de uheldige konsekvensene turnover gir. Det er per i dag ikke kartlagt hvor stor avgangen blant intensivsykepleiere er, eller hvilke årsaker de legger til grunn for avgjørelsen om å slutte. Formålet med denne studien var å fremskaffe ny kunnskap om faktorer som bidrar til at intensivsykepleiere velger seg bort fra yrkesrollen. I tillegg ser studien på lederes handlingsrom for å tilrettelegge for at intensivsykepleiere skal stå lenger i yrket. For å besvare forskningsspørsmålene er det brukt kvalitativ metode. Semi-strukturerte dybdeintervjuer er utført med seks intensivsykepleiere som har valgt å gå ut av yrkesrollen. Date fra intervjuene er analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering. Sammen med fordypning i sentral motivasjons- og turnover- litteratur, utgjør funnene grunnlaget for masteroppgavens diskusjonsdel. Det viktigste funnet i denne studien er at turnover blant intensivsykepleiere er en kompleks prosess der avgjørelsen tas på bakgrunn av en sammensatt vurdering av flere faktorer. Forhold både ved selve yrkesrollen, hos arbeidsgiver og i privatlivet spiller en rolle. De faktorene som peker seg mest ut fra resultatene, er behov for faglig utvikling, leders rolle og forhold i privatlivet. Et interessant funn er at det ikke bare er jobbens egenskaper som styrer turnover, faktorer utenfor arbeidslivets kontroll er også sentrale.