Sammendrag
Uber har vært en omdiskutert aktør i «delingsøkonomien» i Norge de siste årene. Denne oppgaven fokuserer på «partnersjåførene», arbeidere som tilbydde kjøreturer gjennom plattformen i Oslo frem til UberPop ble satt på pause 30. oktober 2017. Gjennom en kvalitativ casestudie skildres hvordan utvalgte informanter har organisert og opplevd arbeidet, og hvordan eksisterende reguleringen har vært medvirkende til følelser av usikkerhet og risiko i hverdagen. Med utvalgets egne ord beskrives arbeidsprosessen, plattformen, algoritmiske funksjoner samt hvordan det er å navigere et landskap preget av høy risiko – og hvordan dette er med og former relasjoner til andre aktører og hverandre. Ved å trekke på teorier om blant annet algoritmisk styring, aktørskap, fleksibilisering og usikkerhet, viser oppgaven at sjåførene til dels har vært formet av plattformens algoritmiske funksjoner, men også har utfordret denne maktrelasjonen gjennom implementering av en rekke strategier. Videre har arbeidernes egne aktørskap vært sentral i å navigere landskapet, ettersom de benyttet seg av bestemte strategier for å dempe risiko, og styrke deres posisjon i møte med kapitalistiske prosesser og den etablerte næringen og myndigheters «forfølgelse».