| dc.description.abstract | Sammendrag Tittel: Kjennetegn på god vokabularundervisning i ungdomsskolen. Av: Elisabeth Fleisje Eksamen: Masteroppgave i pedagogikk, Lesing og skriving i skolen, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Semester: Høsten 2017 Problemstilling: Hva kjennetegner god vokabularundervisning i ungdomsskolen? Stikkord: vokabular, ordforråd, ordkunnskap, vocabulary, akademisk, academic, leseforståelse, reading comprehension, ungdomsskole, adolescents, undervisning, teaching, instruction, Denne masteroppgaven undersøker hva som kjennetegner god vokabularundervisning i ungdomsskolen. Etter innføringen av utdanningsreformen Kunnskapsløftet i 2006-2007, har andelen elever med svake leseferdigheter gått ned. Allikevel er det fortsatt slik at nesten 20% av elevene ikke har tilfredsstillende lese- og skriveferdigheter etter grunnskolen (NOU 2015:8). Forskningslitteraturen er ganske entydig på at de med godt ordforråd forstår det de leser bedre enn de som ikke har så godt ordforråd, (Bråten, 2007b, s. 54). Det er sammenheng mellom leseforståelse og et systematisk, eksplisitt og grundig ordforrådsarbeid, og skolen og lærerne spiller en viktig rolle i dette systematiske arbeidet med ord (Lyster, 2009). Inspirasjonen for denne oppgaven hentet jeg fra min egen praksis i klasserommet, da jeg i møte med elever på lesekurs erfarte hvor viktig ordforrådet er for elevenes forståelse av tekst. Jeg oppdaget at min egen kunnskap på feltet var mangelfull, og bestemte meg derfor for å fordype meg i vokabularundervisning. Problemstillingen er: «Hva kjennetegner god vokabularundervisning i ungdomsskolen?» Det er gjort en litteraturstudie for å besvare problemstilling. Litteratursøkene er gjort i ulike databaser tilgjengelig fra biblioteket på UIO. Jeg går inn i hva forskning på feltet kan fortelle om vokabularundervisning i ungdomsskolen, og ser på ulike metoder og teorier som sier noe om hvordan en kan jobbe med ordforråd på i klasserommet, samt hvilke læringssyn som ligger til grunn for hvordan vi ser på undervisning av vokabular og leseforståelse. Funnene i denne litteraturstudien viser at det er gjort få studier med hovedfokus på vokabularundervisning i helklasser på ungdomsskolen. Litteraturen gav likevel et svar på problemstillingen, og resultatet er at vokabularundervisning i ungdomsskolen innebærer at elevene lærer å forstå et akademisk språk, slik språket er i fagtekster de er forventet å kunne lese og forstå. Det er de fagovergripende ordene som flere av studiene peker også på hvilke ferdigheter framfor hvilken metode eller hvilke ord som er viktigst for leseforståelseskomponenten. Systematikk er nødvendig både i hvordan en velger ord for å undervise i, og på det organisatoriske plan, altså hvilken metode som skal brukes i vokabulararbeidet i klassen, og krav til organisatoriske elementer som for eksempel tid og innhold i timer. Siste del av oppgaven rettes mot didaktiske implikasjoner og videre praksis i klasserommet. | nob |