Abstract
Denne masteroppgaven omhandler samfunnsfaglig lesing i de nasjonale leseprøvene for 8. trinn i tidsperioden 2007–2016. De nasjonale leseprøvene skal måle elevenes lesekompetanse på tvers av fag, men bygger samtidig på læreplanene i fag, og i spenningsfeltet mellom faguavhengig og fagspesifikk lesing rettes søkelyset mot hvordan samfunnsfaglig lesing kommer til syne i de nasjonale leseprøvene både gjennom tekstvalg og oppgavevalg. I denne studien blir begrepet samfunnsfaglig lesing sirklet inn gjennom studier av forskningslitteratur og ulike dokumenter publisert av Utdanningsdirektoratet. Det argumenteres for at samfunnsfaglig lesing på den ene siden handler om lesing av tekster med samfunnsfaglig innhold, og på den andre siden bruk av spesifikke samfunnsfaglige lesemåter. Kvantitative og kvalitative metoder blir kombinert og brukt på prøvehefter og populasjonsdata for å undersøke hvordan samfunnsfaglig lesing kommer til syne i tidligere gitte leseprøver, og for å undersøke hvordan gutter og jenter mestrer de mange oppgavene som i veiledningsmateriell og analyserapporter er blitt knyttet til skolefaget samfunnsfag. Funn tyder på at kjønnsdifferansen mellom gutter og jenter minker noe når prøvetekstene i de nasjonale leseprøvene kan knyttes til samfunnsfag, men at det spesifikke temaet for tekstene fortsatt virker ulikt inn på jentenes og guttenes engasjement og mestring. Selv om det på et teoretisk nivå er mulig å skille samfunnsfaglig lesing fra fagspesifikk lesing i andre fag og fra faguavhengig lesing, viser nærstudier av oppgaver at det i praksis kan være vanskelig å identifisere samfunnsfaglige lesemåter i prøvematerialet. Rammene for de nasjonale leseprøvene og plasseringen av prøven i starten av ungdomstrinnet setter klare begrensninger for hvordan samfunnsfaglige lesemåter som kildekritisk lesing, kontekstualisering og samlesing av tekster kan komme til syne. Det viser seg også vanskelig å koble leseoppgaver til samfunnsfaglige læreplanmål, selv om leseoppgavene springer ut fra en tekst som er kategorisert som en samfunnsfaglig tekst gjennom veiledningsdokumenter til lærere. Studien kan bidra med verdifull informasjon om hvordan elementer av samfunnsfaglig lesing i framtiden kan bli enda bedre integrert i de nasjonale leseprøvene, uten at prøvene mister verdi med tanke på å kartlegge elevenes lesekompetanse på tvers av fag.