Sammendrag
Røysene virket være tilfeldig oppbygget av meget variert materiale. Ved utgravningen ble det ikke gjort arkeologiske funn.
En rimelig tolkning av røysenes tidligere funksjon kan være rydningsrøyser i forbindelse med slåtteland. Det som syntes å være fotkjedesten, kan forklares ved at man ikke har løftet så store blokker opp på røysen, men bare lagt dem inn til røysfoten. Dette er et vanlig trekk ved bygging av rydningsrøyser. Lenger nordover på samme nivå på lateralmorenen mot gravfeltet i Knuterudlunden og lenger nordover, finnes en rekke tilsvarende røysfelter. Det er imidlertid umulig å avgjøre hvilken type røyser en står overfor uten en arkeologisk undersøkelse. Selv om det kun er gravrøysene som umiddelbart er beskyttet av Lov om kulturminner, må rydningsrøysenes verdi som kilder til tidligere tiders jordbruk understrekes. Ved fremtidige forandringer i dette landskapet bør det foretas fornyet arkeologiske/kulturgeografiske undersøkelser.