Abstract
Integrasjon i EU har skapt en kompleks administrativ struktur der nasjonale myndigheter og europeiske institusjoner knyttes stadig tettere. I ekspertgrupper under Europakommisjonen bidrar nasjonale tjenestemenn med utformingen og oppfølgingen av EUs rettsakter. Gruppene fremstår som en hybrid mellom mellomnasjonalt samarbeid og en arena for faglig erfaringsutveksling. Gjennom deltakelse i ekspertgruppene utsettes deltakerne for nye problemstillinger som kan påvirke deres atferdsmønstre, roller og lojaliteter. Forskningsspørsmålet går på hvilke trekk ved organisasjonene som kan forklare ekspertgruppedeltakernes rolleoppfatninger. For å undersøke hvilke formelle og uformelle karakteristikker ved organisasjonene utledes forventninger og hypoteser fra organisasjonsteoretiske perspektiver. Ved å utføre semi-strukturerte intervjuer av ni norske ekspertgruppedeltakere finner jeg at miljøforvaltningens deltakelse i EU består av mange dimensjoner. Deltakerne tilhører ulike enheter innen sentralforvaltningen og koordineringen mellom disse krysser fagfelt og organisasjoners grenser. Deltakerne oppfatter seg selv om representanter for nasjonalstaten. Ved å studere trekk ved ekspertgruppene finner jeg at rollemønstrene har flere dimensjoner enn det som fremgår av deres selvrapportering. Ekspertgruppedeltakerne balanserer flere hensyn mellom å fremme nasjonale interesser, representere egen portefølje, samtidig som de opptrer på grunnlag av egen faglig kompetanse.