Sammendrag
Oppgaven er skrevet i tilknytning til en utprøving av kartleggingsverktøy som tar sikte på å kunne identifisere elever i risiko for lesevansker før skolestart, eller på et tidlig stadie i leseopplæringen. Oppgavens formål er å studere ferdigheter som har betydning for den tidlige leseutviklingen, ved hjelp av kartlegging av Rapid Automatized Naming (RAN), fonembevissthet og grafem-fonem kunnskap hos et utvalg norske elever i alder 5 til 6 år. Ferdighetene er valgt på bakgrunn av at de har vist seg å være gode prediktorer av senere leseutvikling. På bakgrunn av dette er problemstillingen for denne masteroppgaven: I hvilken grad kan RAN, fonembevissthet og grafem-fonem kunnskap predikere variasjon i senere ordavkoding og leseflyt hos elever i slutten av 1. klasse? Det var ønskelig å undersøke om det var sammenheng mellom prediksjonsvariablene og senere ordavkoding og leseflyt hos elevene i utvalget. Og det var spesielt interessant å undersøke hva som var den beste prediktoren av de tre. Oppgaven har et kvantitativt, ikke-eksperimentelt design. Materialet ble samlet inn fra et utvalg bestående av 51 1. trinns elever fra to kommuner på Østlandet. Det ble gjennomført målinger av de samme elvene ved tre ulike tidspunkter i løpet av 1. klasse. Elevene ble kartlagt med prøver i fonemisolasjon, prøve i bokstav-lyd kunnskap og prøver for non-alfanumerisk RAN i november og februar, samt leseprøver som kartla elevenes ferdighet i ordavkoding og leseflyt i mai. RAN ble målt med non-alfanumerisk RAN, benevning av objekter og farger. Fonembevissthet ble målt ved elevenes evne til å lytte ut første og siste lyd i ord, og grafem-fonem kunnskap ble målt ved elevene evne til å knytte bokstav til bokstavlyd. Ordavkoding er målt ved tre ordlesingsprøver, en prøve med lydrette ord, en med ikke-lydrette ord og den siste med nonord. Leseflyt er målt ved teksten «Musa og løven», elevene leste teksten høyt, og med tidtaking. Dataene er analysert med deskriptiv og analytisk statistikk i SPSS. Det er benyttet korrelasjonsanalyser og regresjonsanalyser. Resultatene viste at grafem-fonem kunnskap målt i februar i 1. klasse ikke korrelerte med senere ordavkoding og leseflyt. Fonembevissthet og RAN målt i november i 1. klasse, kunne samlet predikere variasjon i ferdighet i både ordavkoding og leseflyt i slutten av 1. klasse. RAN hadde den største forklaringsvariansen i både ordavkoding og leseflyt, og RAN gav et selvstendig bidrag (7 %) til senere leseflyt. Det ble også funnet en fellesvarians (3,9 %) hvor RAN og fonembevissthet overlappet hverandre i sitt bidrag til leseflyt.