Abstract
Fagområde: Formålet med denne oppgaven er å rette et søkelys mot hvordan robotifisering av arbeidsprosesser påvirker kompetansen til de ansatte. Med et arbeidsmarked som opplever mer og mer digitalisering og automatisering, er det viktig at det fokuseres på hvordan de ansatte opplever dette. For å avgrense studien, har undersøkelsen holdt seg til å studere de ansattes opplevelse i forhold til kompetanse. Her har Linda Lais teori om strategisk kompetanseledelse vært hovedteorien for å knytte sammenhenger mellom analyse og teori. I tillegg har det blitt supplert med både Odd Nordhaugs læringshierarki, Deci og Ryans teori om indre motivasjon, Dreyfus og Dreyfus ferdighetsutvikling og taus kunnskap. Alle er sentrale aspekter når det gjelder endringer i arbeidslivet. For å skape en forståelse for hva RPA (robotic process automation) og AI (artificial intelligense – kunstig intelligens), er det også inkludert teori og informasjon om dette. For å undersøke disse elementene, har oppgaven forsøkt å besvare denne problemstillingen: Hvordan påvirker robotifisering av arbeidsprosesser ansattes opplevelse av kompetanse? Metode: For å besvare ovennevnte problemstilling, er det brukt en kvalitativ tilnærming til et case. Studien ble gjennomført i DNB og kategoriseres som eksplorerende. Det ble benyttet middels strukturert intervju av fem informanter som for å samle inn det empiriske datamaterialet. Bakgrunnen for at valget av case falt på DNB, handler om at de er i en prosess hvor de robotifiserer flere og flere av sine arbeidsprosesser og ble derfor svært treffende for denne studien. Etter empirien var innhentet, startet prosessen med å bearbeide dataene. Det ble gjort ved å analysere funnene gjennom kategoriserte relevante temaer som spilte en rolle mot forskningsspørsmålene. Analysen er derfor strukturert etter forskningsspørsmålene, slik at funnene og analysen enkelt kan kobles til det aktuelle forskningsspørsmålet. Sentrale funn: Studien har gitt flere gode og interessante funn når det gjelder kompetanse og robotifisering. Likevel er noen mer relevante enn andre, og disse vil jeg oppsummere her. Først og fremst er det interessant at det stort sett kun er positivitet tilknyttet robotifiseringen. Robotene blir sett på som avlastning med mulighet for å fokusere på andre mer krevende arbeidsoppgaver. Dette kan knyttes til at robotifiseringen har bidratt til økt kompetansemobilisering. Det bringer også med seg en dybdekunnskap om arbeidsoppgavene som robotifiseres, ved at de gjennomgås på detaljnivå og deretter deles med utviklerne av robotene. Dette kan knyttes til muligheter for læring, kompetanseutvikling, kompetansedeling og ekspertroller. Når det gjelder det fremtidige kompetansebehovet, indikerer studien at det trengs mer teknologisk kompetanse og at dette for eksempel kan tilegnes ved å delta og inkludere seg i robotifiseringsprosessen eller andre tiltak knyttet til teknologi.