Sammendrag
Studier har vist at det er en økende forekomst av psykiske helseplager blant unge. Blant annet viser de nyeste NOVA – rapportene (2015, 2016) at det har vært en markant øking i omfanget av psykiske helseplager de siste tjue årene. I 1996 rapportere en av ti ungdommer høyt nivå av psykiske plager, mens i 2015 økte andelen til en av fem ungdommer som opplever høyt nivå av psykiske plager. Selvskading blant ungdom er en av de psykiske vanskene som ser ut til å være et voksende problem hos ungdom. Selvskading er et kompleks fenomen og en rekke studier peker i retning av at jenter har et høyere nivå av selvskading sammenlignet med gutter. På bakgrunn av dette er studiens hensikt å undersøke om det finnes risiko – og beskyttende faktorer som peker seg ut for utviklingen av selvskade. I tillegg har jeg også undersøkt om det var andre risiko – og beskyttende faktorer som var av større betydning for en annen selvdestruktiv atferd som rusbruk. Metode og datagrunnlag Oppgaven inneholder en teorigjennomgang av relevant teori for å belyse oppgavens problemstillinger. Her vil både risiko – og beskyttende faktorer og tidligere forskning på sammenhengen mellom de ulike faktorene og selvskading inngå. Teorien rundt risikofaktorer – og beskyttende faktorer vil bygge på sosialøkologisk teori. Gjennom dette har jeg laget et teorigrunnlag for noen antakelser om sammenhengen mellom ulike faktorer og selvskading og mellom ulike faktorer og rusbruk blant unge. En kvantitativ studie er benyttet i denne oppgaven. Data fra Nova sin ungdomsundersøkelse fra 2014 blir brukt i denne studien. Ved å bruke ”Ungdata” får vi tilgang til et representativt utvalg av ungdommer i Norge, og får muligheten til å øke kunnskapen om faktorer som beskytter mot eller øker risikoen av selvskading og annen selvdestruktiv atferd som rusmisbruk blant ungdom. Sentrale funn Resultatet av den foreliggende studien er i samsvar med et sosialøkologisk rammeverk og finner at variabler på individnivå, familie – , jevnaldrende – og skolenivå påvirker selvskading og rusbruk blant ungdom. Som forventet fant vi kjønnsforskjeller, der jenter i større grad er preget av en selvskadende atferd, mens gutter synes å ha en høyere risiko for rusmisbruk. De viktigste prediktorene for selvskading var sosial støtte og skoletrivsel og risikofaktorer som ser ut til å være av betydning er angst, atferdsproblem i skolen og familiekonflikt. Den beskyttende faktoren som ser ut til å ha størst betydning for rusbruk var foreldretillit, mens atferdsproblem i skolen ser ut til å være den risikofaktoren med størst effekt på rusbruk. Konklusjon Funnene understreker viktigheten av å se på ulike psykososiale risiko – og beskyttende faktorer for selvskading og rusmisbruk blant ungdom. Dette er faktorer som pedagogiske instanser bør være klar over, for å være i bedre stand til å forebygge ungdom med en selvskadende atferd, samt støtte de ungdommene som er i en vanskelig situasjon.