Abstract
I denne oppgaven studerer jeg om og hvordan innføringen av smarte strømmålere påvirker strømforbruket i norske husholdninger når dataene fra strømmåleren formidles til strømkunden gjennom en mobilapp. Jeg estimerer effekten på fire ulikeutfallsvariable: strømforbruk per måned, kostnader per måned, variasjon i forbruket over døgnet og andelen av forbruket i den dyre perioden av kvelden. I den empiriske analysen bruker jeg tidsseriedata fra rundt 12 000 norske husholdninger over en toårsperiode. 699 av disse lastet ned appen; jeg estimerer den gjennomsnittlige effekten på husholdningene med appen ved hjelp av en metode med syntetiske kontroller. Denne metoden benytter en rutine i Stata som er utviklet av Abadie, Diamond og Hainmueller (2010). I tillegg setter jeg opp et teoretisk modell over konsumentatferd i en omgivelse der en husholdning maksimerer forventet nytte med hensyn til sitt aktivitetsnivå, basert på forventede spotpriser. Aktivitetsnivået påvirker strømbruken, men bestemmer den ikke presist på grunn av eksogene og ukjente etterspørselsjokk. Med denne modellen predikerer jeg hvilke atferdsendringer man kan forvente når husholdningen laster ned en app som antas å gi den perfekt informasjon om variasjonen i spotprisene for strøm på tvers av døgnet. Jeg finner at strømforbruket i husholdningene øker som følge av appen. Effekten er sterkest i månedene etter intervensjonen begynte, men varer ut hele intervensjonsperioden på syv måneder. Kostnadene knyttet til strømforbruk påvirkes ikke av appen. Estimatet for effekten på variasjonen i forbruket over døgnet viser en svak økning, men størrelsesorden er så lav at resultatet ikke bør regnes som økonomisk signifikant. Til sist estimerer jeg en vridning i forbruket til den dyre perioden av kvelden i månedene etter intervensjonen begynte. Denne effekten dør ut over intervensjonsperioden