Sammendrag
I denne oppgaven spør forfatteren hvordan man kan tenke seg at Margaret Mahlers utviklingsteori og særlig hennes begrep om objektkonstans kan forstås i klinisk sammenheng. Objektkonstans referer til en indregjøring av en integrert representasjon som kan kompensere for fraværet av et behovstilfredsstillende objekt. Spørsmålet forsøkes belyst gjennom presentasjon av et antatt representativt kasus. Oppgaven inneholder analyse av delprosesser i et terapeutisk samspill mellom en ung mannlig pasient og en studentterapeut (forfatteren). Det empiriske datamaterialet er organisert etter antagelsen om at pasienten strever med å etablere emosjonell betydningsfull kontakt med andre og at en underliggende problematikk er knyttet til en separasjonsdynamikk. Forfatteren velger å benytte seg av en kvalitativ og fenomenologisk tilnærming i analysen av relasjonelle fenomener. Som teoretisk rammeverk brukes psykoanalytisk teori med vektlegging av menneskers iboende relasjonsbehov. Forfatteren tenker at Mahlers utviklingsteori er kompatibel med en representasjonsforståelse i dagens objektrelasjonsperspektiv. Samtidig foreslås det at Mahlers utviklingsteori kan suppleres med bidrag fra andre teoretikere. Forfatteren tenker at sviktende objektkonstans best forstås som mangelpatologi, noe som impliserer kliniske intervensjoner av meningsdannende og strukturbyggende karakter. Dette utfordrer terapeutens rommende og bearbeidende evne for å kunne tilby pasienten en markert kongruent speiling av hans selvtilstand. Forfatteren fremhever at objektkonstans (alternativt objektstabilitet) som klinisk begrep har potensial til å kunne inneha en nyttig og beskrivende funksjon i en ofte kompleks og uklar klinisk hverdag. Denne oppgaven er klausulert i henhold til forvaltningsloven § 13. Dette gjøres for å skjerme for innsyn i opplysninger om partenes personlige forhold.