Sammendrag
Har retorikken noe å tilføre den kristne prekenen? Dette spørsmålet har dannet grunnlaget for denne studien. Det har rådet uenighet blant kristne gjennom alle tider vedrørende retorikkens plass i prekenlæren. Mens noen har betraktet retorikken som et nyttig pedagogisk verktøy i prekenforberedelsene, har andre ment at retorikken vil stå i veien for selve saken. En vanlig innvendig har vært at det er budskapet som skal overbevise og ikke ordene. Men prekenen er unektelig en tale, og vil som sådan også være avhengig av ordene som nettopp skal løfte fram budskapet. En erkjennelse av dette behøver ikke gå på akkord med læren om at budskapet skal overbevise. Prekenene står i en retorisk situasjon og forsøker å svare på og løse påtrengende problem. De har alle et formål – et budskap som skal formidles til et retorisk publikum. Innen den norske kristne sfære finnes mange kirker og menigheter som alle bedriver møte- og Gudstjenestevirksomhet. I denne avhandlinga har det blitt forsket på prekenpraksis hos Den norske kirke og Norsk Luthersk Misjonssamband i lys av retorisk teori. Målet har vært å undersøke hvordan prekenen kan forstås som retorisk praksis. Ved å gjøre dette har det dukket opp interessante funn som kan tyde på at det er klare ulikheter mellom praksisen hos henholdsvis Den norske kirke og Norsk Luthersk Misjonssamband. Prekenene i Den norske kirke har vist seg å være kortere og grundigere innøvd, de har en mellommenneskelig tilnærming til søndagens tema og fokuserer på færre elementer i løpet av prekenen. Prekenene i Norsk luthersk Misjonssamband er lengre og ikke alltid like grundig innøvd. De tar opp flere temaer og talerne benytter i større grad prekenen til å fremme teologiske synspunkt. Prekenene hos Norsk Luthersk Misjonssamband er også svært bibelfokusert, og har med en vekkelsespreget invitasjon til å ta i mot frelsen mot slutten. Funnene indikerer også at Norsk luthersk Misjonssamband fremdeles er preget av arven fra lekmannsbevegelsen på 1800-tallet. Masteroppgaven er en kvalitativ analyse av fire prekener basert på lydopptak, der to analyser suppleres av fokusgruppesamtaler.