Sammendrag
Sammendrag Tittel: «Jeg er norsk, men jeg kommer aldri til å bli Ola Nordmann»: en kvalitativ studie om tilhørighet og gruppeidentiteter blant etterkommere av innvandrer Veiledere: Sigrun Marie Moss og Anne Jansen Denne studien er et uavhengig prosjekt, og all datamaterialet ble innhentet og analysert av forfatteren. Bakgrunn. Offentlige diskurser og debatter om integrering og om hva som er det norske blir ukentlig presentert i media, dette må også innvandrere og deres etterkommere forholde seg til. Det finnes relativt mye forskning på integrering av innvandrere, mindre om deres etterkommer, og det meste av denne litteraturen er kvantitativ og handler mye om intergruppekontakt, diskriminering, fordommer og reduksjon av fordommer. Denne kvalitative studien tar utgangspunkt i hverdagen og var interessert i å se på hva etterkommere av innvandrere ser på som integrering, og hvordan de håndterer sine ulike gruppeidentiteter. Metode: Deltakerne ble rekruttert på en videregående skole på østkanten i Oslo. Det ble gjennomført et kombinert livsformsintervju og semistrukturert intervju med sju etterkommere av innvandrere hvorav fem jenter. Alle deltakerne var i alderen 16-18 år, og seks var muslimer og en hindu. Analyseprosessen er inspirert av Haavinds skjematiske fremstilling av fortolkende metode (Haavind, 2000). Resultater og diskusjon. Resultatfremstillingen ble delt inn i tre deler hvor den første delen tar for seg forhandlinger om det norske, den andre delen tar for seg etterkommere av innvandreres forståelser av integrering, og den siste delen tar for seg hvordan språk og religion påvirker deltakernes hverdag og identitet. Gruppetilhørighet og identitet diskuteres fortløpende gjennom hele resultatdelen. Konklusjon. Gjennom deltakernes fortellinger om deres hverdag viset de tilhørighet til begge sine relevante grupper i form av en dual identitet. Avhengig av hva som ble ansett som mest hensiktsmessig i ulike kontekster, ble også ulike sider av den duale identiteten fremtredende. I noen kontekster trakk de fram norske aspekter ved sin identitet, mens de i andre kontekster trakk fram de aspekter ved sin identitet som var forbundet med det å være innvandrer. Resultatene indikerer også at etterkommere av innvandrere foretrekker integreringsstrategier som er mer lik assimilering når de posisjonerer seg selv som en del av majoritetsgruppen, mens de så ut til å foretrekke en strategi som er likere integrering når de posisjonerte seg som en del av innvandrerne.