Sammendrag
Denne oppgaven består av en tredelt drøfting, hvor målet har vært å vurdere hvorvidt Livius’ bok 21-30 som berettende kilde, kan belyse før-augusteisk og republikansk romersk divinasjonspraksis. Dette er blitt vurdert gjennom en analyse av Livius’ fremstilling av divinasjon i krigføring i bok 21-30. Først ved å diskutere hva vi kan si om Livius’ kilder, bruken av dem og strukturen i bok 21-30. Deretter gjennom en drøfting av hva Livius forteller om divinasjonspraksisene jærtegn, extispicia og auspicia i krigføring i sin fremstilling. Til slutt, gjennom en analyse av denne fremstillingen, hvor det utforskes om Livius har inkludert divinasjon i sitt historieverk om den andre puniske krig for å legitimere et augusteisk religionsprogram eller på bakgrunn av kildetroskap. Til sammen har denne analysen vist at flere deler av Livius’ fremstilling av divinasjon i bok 21-30 er i tråd med enkelte fremstillinger fra rundt 100 fvt. I tillegg sammenfaller Livius’ fremstilling med det som skal ha vært hans kilder i utarbeidelsen av disse ti bøkene. Dette betyr at vi ikke skal avskrive Ab Urbe Condita som kilde til republikansk divinasjonspraksis.