Abstract
Denne oppgaven tar for seg den amerikanske politikken overfor tyrkiske kjerneområder av det osmanske riket under fredskonferansen i Paris etter første verdenskrig. Verdenskrigen og fredskonferansen ble begynnelsen på en ny epoke i Midtøstens historie. USA hadde før den store krigen liten eller ingen interesse i regionen. Etter at de kom med i verdenskrigen i 1917 begynte de arbeidet med å utvikle en politikk fra bunnen av. Det amerikanske fredsprogrammet la stor vekt på et rettferdig fredsoppgjør, demokrati, åpenhet og folks rett til selvbestemmelse. Denne oppgaven viser hvordan og hvorfor denne politikken ble utarbeidet. Videre vil oppgaven se på konkrete spørsmål som angikk de tyrkiske kjerneområdene og hva slags politikk amerikanerne førte i praksis. I den første måneden av fredskonferansen vant USA en rekke seire for sin politikk i Midtøsten, men da konkrete territorielle spørsmål ble diskutert, ble det større avstand mellom uttalt amerikansk politikk og den som ble ført i praksis.