Sammendrag
Interessen for amerikansk bil (amcars) i Norge er utbredt, og det finnes i dag over 110 amcar-klubber spredt over hele landet. Amcar-miljøet begynte å vokse frem blant bilinteressert ungdom på sekstitallet, først i Oslo og Trondheim. I 1972 ble den første klubben for amerikansk bil opprettet, og i løpet av syttitallet vokste miljøet til å bestå av rundt 30 klubber og tusenvis av amcar-entusiaster på landsbasis. På slutten av sekstitallet og begynnelsen av syttitallet var kritikken mot USA og det amerikanske på sitt sterkeste. Det glansbildet som de fleste hadde hatt av USA i etterkrigstiden begynte for alvor å blekne. Attentater, raseopptøyer, studentopprør og Vietnamkrigen var for mange bevis for den økende mistanken de hadde hatt om at USA var på vei i en fryktelig gal retning. Samfunnet var også preget av bensinrasjonering og et økende fokus på miljøvern, og i lys av dette fikk ungdommene og deres amerikanske biler et dårlig rykte og mange kritiske blikk. Til tross for dette fortsatte amcar-miljøet i Norge å vokse, og entusiastene begynte å arbeide for at den negative holdningen til amerikansk bil blant store deler av allmennheten skulle endre seg. Gjennom strenge regler og krav til sine medlemmer ønsket de å vise at de tok interessen sin seriøst. Amcar-entusiastene ble ofte stemplet som «raggare» og forbundet med trøbbel og bråk. På midten av syttitallet ble American Car Club of Norway stiftet, en landsdekkende klubb som skulle samle entusiastene under én fane. Etter dette begynte de å arbeide for at myndighetene skulle legge til rette for amerikanske biler i Norge – entusiasmen gikk fra «hobby til lobby». Med slagordet «Kjør stort – kjør trygt – kjør amerikansk» ønsket de å endre hva de mente var et urettferdig og misforstått forhold til amerikanske biler. Selv om amcar-miljøet paradoksalt vokste frem nettopp på den tiden da antiamerikanismen i Norge var på sitt høyeste, var det kanskje nettopp det som var årsaken. I møte med denne kritikken følte entusiastene at de måtte engasjere og organisere seg for å forsvare interessen sin. De fleste syntes egentlig bare de amerikanske bilene var flotte utseendemessig og uslåelige kvalitetsmessig, og tok ikke til seg den kritikken de ofte fikk for å bruke for mye bensin eller være knyttet til dårlige miljøer. Entusiastene lot heller ikke den økende negative USA-forståelsen og kritikken av mer eller mindre alt som var amerikansk, påvirke interessen sin. Det var ikke en fascinasjon for USA de hadde, fascinasjonen var for Amerika. Et mytisk Amerika de hadde fått kjennskap til gjennom film og reklame, og som ikke kunne sammenlignes med det bildet av USA som store deler av befolkningen satt med.