Sammendrag
Denne masteroppgaven handler om utdanningen gitt til norske soldater som deltok på oppdrag på Balkan. Perioden fra 1992 til 2004 omfatter store endringer i Forsvaret. Ved starten av perioden er den kalde krigen knapt over, og ved enden av perioden står norske soldater i en artikkel V-operasjon i Afghanistan. Oppgaven belyser en periode som med andre ord spenner fra det gamle til det moderne forsvaret. Masteroppgaven handler om utviklingen fra en utdanningsmodell med røtter i kaldkrigsforsvaret kjennetegnet av ad-hoc løsninger, direkte rekruttering med annonser i landets aviser og hvor de fleste løsninger ble organisert på det personlige planet. Perioden viste klare behov for forbedringer. Oppgaven tar for seg en ny utdanningsmodell og hvordan den vokste frem. Avgjørelsene på toppen om omstrukturering av Forsvaret fra invasjonsforsvar til innsats-forsvar var det avgjørende for den nye strukturen. Impulsene og initiativene nedenfra i organisasjonen forble der. Oppgaven er basert på arkivstudier i Forsvarets arkiver i Riksarkivet, samt intervju og sekundærlitteratur. Arkivene er fra avdelingene som satte opp oppdragene, avdelingene som reiste ut og en del kommunikasjon internt i Norge. Intervjuene er med personell som tjenestegjorde både i Infanteriregiment Nr. 4. samt i oppdrag på Balkan.