Abstract
BAKGRUNN: Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter ble innført som et ledd i Samhandlingsreformen 1. januar 2012. Forskriftens formål er å bedre pasientforløpet og redusere liggetiden for utskrivningsklare pasienter. For å oppnå dette har sykehus og kommuner fått detaljerte krav til varsling og informasjonsoverføring. Kommunikasjonen om disse pasientene skjer ved bruk av PLO-meldinger; standardiserte elektroniske meldinger som i dag er implementert nasjonalt. FORMÅL: Studiens formål er å undersøke ulike faktorer som bidrar til å forklare variasjon i liggetiden for utskrivningsklare pasienter. I tillegg til pasientens behov og organisatoriske forhold, er det særlig viktig å undersøke hvilken effekt variasjon i etterlevelse av prosesskravene har på liggetiden som utskrivningsklar. MATERIALE OG METODE: Data er hentet fra den elektroniske pasientjournal på Akershus universitetssykehus HF (Ahus) og består av alle sykehusopphold innen somatikken, hvor det i 2015 er sendt PLO-meldinger mellom Ahus og kommunene og bydelene i opptaksområdet. Det er kun benyttet data som også er tilgjengelig for kommunen gjennom PLO-meldingene. Den avhengige variabelen er siste utskrivningsklar-periode i sykehusoppholdet (Liggetid siste uk-periode). Ved lineære regresjonsanalyser undersøkes om behovs-, prosess- og organisatoriske variabler påvirker denne. RESULTAT: De fleste pasientene skrives ut samme dag de varsles som utskrivningsklare. Flere behovs- og prosessvariabler har positive og negative signifikante effekter på Liggetid siste uk-periode. Omgjort i tid, er effektene så små, at de har liten praktisk betydning for liggetiden. Ulikheter mellom avdelinger og kommuner gir sterkest effekt, og da i form av økt Liggetid siste uk-periode. Flere av disse avdelingene og kommunene har mange pasienter i utvalget. Den økte liggetiden påvirker derfor mange pasienter. Man bør gå selektivt til verks for finne årsaker til variasjonene mellom avdelinger og kommuner.