Abstract
Globale diskurser relatert til funksjonshemmedes rettigheter, har de siste tiårene fått tiltagende betydning for enkeltmennesker, grupper og lokalsamfunn på alle kontinenter. Barn med funksjonshemming har i mange studier blitt identifisert som en sårbar gruppe, og flere organisasjoner arbeider for at disse barna skal få samme rettigheter til helsehjelp, skolegang og sosial integrering som personer uten funksjonshemming. Denne feltstudien utforsker hvordan globale diskurser får innvirkning på en lokal kontekst i Kilimanjaro-regionen i Tanzania. Studien ser på FNs tusenårsmål om å sikre utdanning til alle og hvordan målsettingene i FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne transformeres til lokale forhold og danner grunnlag for nye oppfatninger, handlingsmønstre og talemåter knyttet til et tema. Studien har særlig fokus på utvikling av lokal praksis, institusjonelle hjelpetiltak og internasjonale aktører, blant annet NGOer. Den ser også på mulige økonomiske implikasjoner og hvordan økonomiske forhold får betydning for enkeltmennesker og regioner, og utforming og presentasjon av tiltak for funksjonshemmede. Analyser av empiriske data relateres blant annet til Collier og Ong (2005) sine beskrivelser av global assemblages, - hvordan nye fellesskap dannes, omformes og preger eksisterende relasjoner. Overføring av globalt produserte idéer og strategier til en lokal kontekst vil komme til uttrykk ved at det utvikles lokale tolkninger og utforming av språk, tankesett og praktisk tilnærming, - en vernacularization prosess -, slik det beskrives av Levitt og Merry (2009). Tidligere studier har vist at personer med funksjonshemming daglig møter utfordringer knyttet til rettigheter, økonomiske utfordringer og sosial stigmatisering. Tilsvarende funn presenteres i denne studien. Det gis også eksempler på hvordan utviklingsmodeller og hjelpetiltak får betydning for hvordan involverte organisasjoner og personer former identitet, samhold og kontaktnettverk. De observerte hjelpetiltakene, som oppstår som følge av diskurser om funksjonshemming, har fått ulike utforminger og målsetninger. Studien reflekterer over kontrastene mellom disse hjelpetiltakene og betydningen av noen valgte strategier og prioriteringer.