Sammendrag
Denne masteroppgaven undersøker hvordan barn med både spesifikke språkvansker (SSV) og atferds-, emosjonelle og sosiale vansker (BESD) følges opp av PP-tjenesten ved PP-tjenestens utarbeiding av sakkyndig vurdering og den videre oppfølgning. Jeg har gjennomført fem semistrukturerte intervju av PP-rådgivere ved fire ulike PP-tjenester. Konklusjonene jeg trekker er basert på disse PP-rådgivernes egne opplevelser og meninger. Konklusjonene danner således ikke grunnlag for å generalisere hvordan PP-tjenesten som sådan følger opp denne gruppen, men gir indikasjoner for hva som kan være interessante videre forskningsspørsmål. Min undersøkelse viser at PP-rådgiverne jeg har intervjuet har god kompetanse med hensyn til barn med både SSV og BESD. De er oppmerksomme på samspillet mellom vanskene under en utredningsprosess og forsøker å tilrettelegge for de konsekvenser som kan oppstå på grunn av de doble vanskene. Selv når PP-rådgiverne får en henvisning som gjelder bare en av vanskene, kartlegger de også andre mulige vansker barna kan ha. På denne måten forsikrer de seg om at de har en helhetlig forståelse av barnets vanske og situasjon. Rådgiverne erfarer derfor i stor grad å fange opp om et barn skulle vise seg å ha både SSV og BESD. Samspillet mellom vanskene viser seg imidlertid å være vanskeligere å ta til etterretning i tilrådningsfasen av den sakkyndige vurderingen. Mine undersøkelse avdekker at det kan være ulikt nivå av kompetanse mellom PP-tjenesten og skolene på området, noe som utfordrer PP-rådgiverne når de skal veilede skolene. Mangel på tid fremheves som et moment som gjør det vanskelig med en systematisk oppfølgning av barn med begge vanskene. PP-rådgiverne har kompetanse og mye kunnskap om barn med både SSV og BESD. Barna blir fulgt opp på en god måte gjennom utredningsfasen av den sakkyndige vurderingen. Ulik kompetanse mellom PP-rådgiverne og skole og en hektisk arbeidsdag med mange saker og begrenset tid kan imidlertid gi utfordringer for den videre oppfølgningen av barna.