Abstract
Oppgaven foretar en estetisk-teoretisk diskusjon av forholdet mellom Timothy Mortons økologiske estetikk Dark Ecology, og begrepet ambient poetics. I sentrum av diskusjonen står verk av kunstneren Olafur Eliasson fra den retrospektive utstillingen Verklighetsmaskiner som fant sted på Moderna Museet i Stockhom høsten 2015. Potensialet for økologisk bevisstgjøring innen kunsten undersøkes med utgangspunkt i Timothy Mortons økologiske estetikk og begrepet ambient poetics, i møtet med Olafur Eliassons kunstneriske praksis. Slik er oppgaven både en undersøkelse av Mortons økologiske estetikk i møtet med kunstverket, og en undersøkelse av det økologiske potensialet i Eliassons kunstneriske praksis. Det økologiske potensialet refererer her til hvordan økologi står sentralt i tilnærmingen til verket. Diskusjonen tar således utgangspunkt i et utvidet estetikk-begrep med vekt på økologi. Tesen er at ambient poetics som et retorisk verktøy kan åpne opp for økologiske aspekter ved Eliassons verker. Videre benyttes begrepet ikke-relasjonell estetikk for å kontekstualisere møtet mellom objekt-orientert økologisk estetikk, og tilskueren som medprodusent av verket. Oppgaven foretar og en øko-fenomenologisk tilnærming til Eliassons synestetiske installasjoner, og øko-fenomenologisk teori vurderes som et mulig bidrag til en økologisk estetikk.