Abstract
Oppgaven tar for seg sammenstillingen av to fotografier tilhørende de to ulike institusjonelle rammene; den kulturhistoriske og kunsthistoriske, med utgangspunkt i et verk fra Johan Sandborgs bildeserie ”Bridge to bridge”. Formålet med analysen er å undersøke de identitetene og strukturene fotografiet blir synlige gjennom, samt å se hvordan dette påvirker fotografiets innhold. Oppgaven har et norsk perspektiv, og undersøker de grenseopptegningene som er gjort for fotografiet ved åndsverkloven og Forbundet Frie Fotografer. Ved komparativ analyse sees fotografiet som del av den kulturhistoriske institusjonen innenfor arkivets klassifiserende struktur, opp mot fotografiet som del av den kunsthistoriske institusjonen, og hvor fokuset på kunstneren som subjekt danner grunnlag for det ordende stil-begrepet innenfor kunsthistorien. Dette settes i sammenheng med Roland Barthes og Rosalind Krauss tanker om fotografiet som et tvetydig medium hvor betrakter, tekst og kontekst blir en viktig faktor for fotografiets mening. Videre sees verket og konteksten i sammenheng med Jacques Rancières ”delingen av det sanselige”. Ved å fokusere på samfunnet som en sanselig overflate, og som er tilgjengelig for alle mennesker, vektlegger Rancière de kulturelle og sosiale mekanismene som omgir mennesket som førende for hvordan man sanser og oppfatter verden. Ifølge Rancière finnes det tre ulike identifikasjonsregimer for kunst som trekker frem ulike aspekter i det sanselige, og som settes i spill i møtet med det tankefulle fotografiet. Slik kan det sammenstilte verket i ”Bridge to bridge” åpne for nye bilder og erkjennelser om hva fotografiet er.