Sammendrag
Litteratur og samfunnet for øvrig kan etter min mening ikke analyseres som separate størrelser. I denne oppgaven ser jeg på forholdet mellom språk, samfunn og identitet(er) i Maria Navarro Skarangers Alle utlendinger har lukka gardiner og Jonas Hassen Khemiris Ett öga rött. Formålet med oppgaven er å belyse hvordan tematikk, person- og miljøskildringer i romanene preges av samtidens språk- og kulturkontakt. Jeg ønsker å undersøke hvordan språk- og kulturkontakten kommer til syne i disse romanene, og diskutere hvorvidt romanene kan karakteriseres som "innvandrerlitteratur" med innslag av "kebabnorsk" – en påstand som har vært fremsatt av både kritikere og medier. Begge romanene er blant annet skrevet med tilnærmet konsekvent brudd på V2-regelen og de har begge innslag av slang- og lånord. For å svare på oppgavens problemstilling undersøker jeg hva det er som kjennetegner den språklige formen i disse romanene, og diskuterer i hvilken grad språkstilen kan karakteriseres som "autentisk" eller "representativ" for ungdommer i flerspråklige bymiljøer. I tillegg belyser jeg hvordan identitet(er) konstrueres og fremstilles i personskildringer og tematikk. De tematiske aspektene som går igjen i begge romanene dreier seg rundt det å være flerkulturell ved siden av tema som minner, identitet og tilhørighet, og kjærlighet. Vi møter to unge protagonister i romanene, og deres hverdag farges av at de hele tiden navigerer i et landskap preget av ulike møter – møter mellom mennesker, kulturer, religioner og språk – hvilket igjen preger språket i romanene. Eksempelvis er kjærlighet som tema intet nytt fenomen, men kanskje kommer det til uttrykk på en noe annerledes måte i disse bøkene? "… wollah koran, jeg sverger på moren min, Mu2 ga meg varme kjærlighetsblikket" (Skaranger, 2015, s. 29); "… om Marit råkar glömma ge mig varma kärleksblicken i rastrummet det svider läskigt mycket" (Khemiri, 2003, s. 122) .