Abstract
Med stadig økende krav til elevers lesekompetanse, er det nødvendig å rette oppmerksomhet mot alle skolens arenaer som kan bidra til læring. En undervurdert og ofte nedprioritert læringsarena er skolebiblioteket. Skolebiblioteket kan være en viktig bidragsyter for å arbeide med elevers leseferdigheter, både innenfor tradisjonelle medier og nye digitale medier. Derfor ønsker jeg å rette oppmerksomheten mot skolebiblioteket som en læringsarena for økte leseferdigheter. Med dette er problemstillingen: Hvordan kan skolebiblioteket tilrettelegge for å bidra til økte leseferdigheter hos elevene? I denne studien har jeg undersøkt tre skolebibliotek. Mine funn sammenholdt med tidligere studier viser at skolebibliotekene kan være gode tilretteleggere for økte leseferdigheter. De tre skolene jeg undersøkte arbeider på ulike måter med leseforståelse, selv om skolebibliotekarene ikke uttaler det eksplisitt. Dette gjøres gjennom ulike aktiviteter, som for eksempel gjennom veiledning i valg av litteratur. Interesser og mestring blir lagt vekt på i veiledning, og ses av skolebibliotekarene på som viktige komponenter for å skape interesse for lesing. Andre aktiviteter som tar sikte på å øke leseferdighetene er arbeid med prosjekter, høytlesing, opplæring i bibliotek, bokfilm, arbeid med informasjonskompetanse og samtaler med grupper av elever. Like viktig er trolig skolebiblioteket som en sosialiseringsarena. Skolebibliotekaren på ungdomsskolen hevder derfor at hun må være synlig og oppsøke klasserommene, for at elevene skal oppsøke skolebiblioteket når de trenger hjelp. Et interessant funn ved å undersøke tre skolebibliotek er at de arbeider ulikt, og det kan tyde på at elevgrunnlaget spiller inn. Skolen med høy andel minoritetsspråklige elever arbeidet i større grad med muntlige ferdigheter og var i bruk i tiden til Aktivitetsskolen/SFO. Det vitner om at skolebiblioteket er en svært integrert del av skolen. Skolebibliotekene har visse fellestrekk når det gjelder hvordan de er tilgjengelige for elevene. Skolebibliotekarene har høye stillingsprosenter og enten pedagogisk eller bibliotekfaglig utdanning. Da blir skolebiblioteket tilgjengelig for elevene, det kan tilby en differensiert mediesamling og det bidrar til at det skjer aktiviteter på skolebiblioteket. Ledelsen ved skolen hevder det er et prioritert rom, og lærerne og skolebibliotekarene mener samarbeid er viktig for å arbeide med lesing. Imidlertid er det noe ulik oppfatning av hvordan samarbeidet foregår, og to av skolebibliotekarene legger vekt på at de må være «på» for å synliggjøre sin kompetanse. Når skolebiblioteket er en del av skolens plan for leseopplæringen ser det ut til at samarbeidet fungerer bedre. Konklusjon: Skal skolebiblioteket legge til rette for å bidra til elevenes leseferdigheter, må skolebibliotekarene ha evne til å arrangere aktiviteter som tar sikte på økte leseferdigheter. Interesse og mestring vil da være særlige viktige komponenter. I tillegg må skolebiblioteket være et prioritert rom som er tilgjengelig for elevene, blant annet gjennom en differensiert mediesamling, skolens planer, god bemanning og kvalifisert personale.