Abstract
Temaet i denne oppgaven er å se på elevenes forhold til matematikk i sammenheng med elevenes prestasjoner i algebra, geometri og kalkulus. Elevenes forhold til matematikk vil være avhengig av elevenes indre motivasjon. Det er elevenes tanker, følelser og vurdering av seg selv og sine evner som er i fokus. Problemstillingen er: Hvilken grad av sammenheng er det mellom elevenes akademiske selvoppfatning og mestrings¬forventninger målt gjennom elevenes begrunnelse for valg av matematikk og deres prestasjoner i algebra, geometri og kalkulus? For at elevene skal begrunne valget av matematikk antas det at elevenes vurdering av seg selv og sine evner avhenger av deres akademiske selvoppfatning. I tillegg vil elevenes mestringsforventninger være bakenforliggende i det de tar valget om matematikk, noe som vil kunne ha sammenheng med hvordan de presterer i faget. For å få svar på problemstillingen er det hensiktsmessig å gjøre en kvantitativ undersøkelse. Datamateriale fra TIMSS Advanced 2008 (Trends in International Mathematics and Science Study Advanced) benyttes for å utføre en statistisk analyse i SPSS. For å måle elevenes akademiske selvoppfatning og mestringsforventninger velges det ut påstander som handler om elevenes forhold til matematikk. Utvelgelsen skjer ved bakgrunn i teori og gjennom statistisk analyse. Påstandene vil danne et konstrukt som skal benyttes for å se på grad av sammenheng med elevenes prestasjoner i algebra, geometri og kalkulus, og om det er kjønnsforskjeller. Konstruktet defineres til: elevenes akademiske Selvoppfatning og Mestringsforventninger målt gjennom deres Begrunnelse for valg av Matematikk (SMBM). For å måle grad av sammenheng mellom konstruktet SMBM og elevenes prestasjoner blir det gjort en korrelasjonstest og deretter regresjonsanalyse. Undersøkelsen bygger på tidligere forskning som forteller at det er positiv korrelasjon mellom akademisk selvoppfatning og elevenes prestasjoner. Det samme viser forskningen på elevenes mestringsforventninger og prestasjoner. Det som er nytt i denne oppgaven, i forhold til tidligere forskning, er å se på elevenes forhold til matematikk og i hvilken grad det er sammenheng innenfor emneområdene algebra, geometri og kalkulus. Resultatene viser at det er svak positiv sammenheng mellom konstruktet SMBM og elevenes prestasjoner i matematikk. Sammenhengen viser seg å være sterkere i algebra og kalkulus enn den er i geometri, og noe tydeligere grad av sammenheng hos jentene enn hos guttene. Dette kan tyde på at algebra og kalkulus har noe mer til felles med elevenes forhold til matematikk enn geometri har. Graden av sammenheng varierer mer hos jentene enn hos guttene.