Abstract
Fra 2006 har Kunnskapsløftet vært et styringsdokument og arbeidsverktøy for norske lærere i grunnskolen. Planen har vektlagt at elever skal lære fag gjennom fem grunnleggende ferdigheter; lesing, skriving, regning, digitale og muntlige ferdigheter. Det vil blant annet si at alle lærere er leselærere og har et ansvar for at elever lærer fag på fagets premisser. Norske elever deltar på ulike undersøkelser (som TIMMS og PISA) for å måle elevers kunnskaper på ulike områder innefor blant annet naturfag. Resultatene de senere årene viser at elever skårer under internasjonalt nivå i naturfag, og dette er myndighetene ikke fornøyd med. De norske resultatene har medført en økt oppmerksomhet knyttet til det arbeidet som foregår i skolen, både didaktisk og gjennom økt forskning. Jeg har foretatt en kvalitativ undersøkelse for å belyse hvordan lærere på mellomtrinnet arbeider for å utvikle elevers forståelse for faglige begreper i naturfag gjennom å svare på følgende problemstilling: Hvordan arbeider lærere på mellomtrinnet for å utvikle elevers forståelse for faglige begreper i naturfag? Jeg har valgt å se på hvilke metoder lærere benytter, i hvilken grad de tar initiativ til samtaler hvor fagbegrepene blir brukt og på hvilken måte de tar initiativ til å vurdere om konkrete fagbegreper er forstått. For å svare på problemstillingen har jeg vært på tre skoler og observert en time i fire ulike klasser på mellomtrinnet. I tillegg har jeg intervjuet lærerne i etterkant om deres arbeid med fokus på å utvikle forståelse for faglige begreper hos elevene. Observasjoner og intervjuer har blitt oppsummert og analysert. Analysen viste at de ulike lærerne benyttet og prioriterte forskjellige metoder for at elever skulle utvikle forståelse for faglige begreper i naturfag, til dels etter skjønn. Til tross for Kunnskapsløftets presisering av at de grunnleggende ferdighetene skal inkluderes i alle fag for å sikre god læring for elevene, nedprioriterte to av lærerne både lesing og skriving i faget, til fordel for muntlige aktiviteter. De lærerne som hadde utvidet kompetanse i norsk, integrerte alle de grunnleggende ferdighetene i sin undervisning. Det kan synes som om Kunnskapsløftet er formulert på en måte som gir lærerne rom for individuelle tolkninger og prioriteringer i hvordan arbeide med faget. Det er en utfordring for en del lærere å undervise i alle aspektene som vektlegges for at elever skal utvikle forståelse i fag. For å lære fag på fagets premisser vil begrensede arbeidsmåter medføre redusert forståelse for elevene. Det kan synes som om et samarbeid mellom faglærere og norsklærere kan være gunstig med tanke på hvordan best mulig sikre god faglig utvikling for elevene.