Abstract
I likhet med mange andre perifere regioner i Norge står Valdres overfor utfordringer knyttet til befolkningsutvikling og tilbakegang i viktige næringer. Spørsmål om hvordan en kan ta ansvar for egen utvikling resulterte i opprettelsen av det interkommunale utviklingsorganet Valdres Natur- og Kulturpark (VNK) i 2007. Ni år senere slås de to største privateide organisasjonene i regionen sammen for å få forsterket slagkraft i utviklingsarbeidet. Denne oppgaven fokuserer på hvordan VNK og den privateide medlemsorganisasjonen Visit Valdres brukes for å konstruere regionale fortrinn. Ved bruk av kvalitative forskningsintervju og dokumentanalyse undersøkes tre forskningsspørsmål: 1) Hvorfor og hvordan brukes Valdres Natur- og Kulturpark og Visit Valdres som tiltak for å konstruere fortrinn?, 2) Hvordan utnyttes det stedsspesifikke institusjonelle miljøet i forsøket på å konstruere regionale fortrinn i Valdres? og 3) Hvordan svarer tiltakene til de mål som er formulert for regionen? Tiltakene undersøkes i lys av konseptene kunnskapsbase, relatert variasjon og plattformpolitikk. Funnene i studien tyder på at merkevaren Valdres styrkes av at Valdres Natur- og Kulturpark og Visit Valdres utnytter kunnskap om potensielle samarbeidspartnere som er med på å bygge merkevaren. Samtidig utgjør manglende samhandling mellom aktører i ulike næringer en barriere for effektiv utvikling. Samhandling mellom næringsaktører vanskeliggjøres av at det ikke eksisterer møteplasser for utveksling av ideer og erfaringer, og av at entreprenørene i regionen har lite tid og ressurser til utviklingsarbeid.