Sammendrag
Utgravningene ble foretatt på grunn av reguleringsplan for Barntjernmoen med formål omregulering til spesialområde – masseuttak. De arkeologiske utgravningene omfattet seks lokaliteter. På lok. 1 ble det undersøkt dyrkningsspor gjennom fire profilsjakter, ti prøvestikk og snitt gjennom fem rydningsrøyser. Pollenanalyser bekrefter jordbruk med bygg og rug, dateringer indikerer senmiddelalder til nyere tid. På lok. 2, 4 og 5 ble til sammen fire fangstgroper eller mulige fangstgroper snittet og dokumentert. C14-dateringene sprikte, fra førromersk jernalder til nyere tid, og deres reelle alder kan derfor diskuteres. På lok. 3 ble det gravd en tjæremile med sju bruksfaser fra høymiddelalder til nyere tid, en underliggende kullgrop fra tidlig middelalder, samt to groper med ukjent funksjon. På lok. 6 ble det undersøkt en tjæremile med to bruksfaser, i senmiddelalder og nyere tid, samt to mulige tenngroper, en grop med ukjent funksjon og en kokegrop fra førromersk jernalder. Tjæremilene gav mye ny informasjon om bruken av utmark i middelalder, og det ble dokumentert nye konstruksjonsdetaljer for tjæremiler, spesielt hva angår tappesystem. I de omtalte tjæremilene er tjæren tappet i groper under vollen, ikke via de mer kjente tappekanaler og bøttegroper. De undersøkte kulturminnene vitner om utmarksaktivitet fra middelalder og fremover i området, og indikerer småskala jordbruk. Gjenstandsfunnene fra utgravningen begrenset seg til treverk og konglomerert tjære fra tjæremilene, samt kullprøver.Utgravningene ble foretatt på grunn av reguleringsplan for Barntjernmoen med formål omregulering til spesialområde – masseuttak. De arkeologiske utgravningene omfattet seks lokaliteter. På lok. 1 ble det undersøkt dyrkningsspor gjennom fire profilsjakter, ti prøvestikk og snitt gjennom fem rydningsrøyser. Pollenanalyser bekrefter jordbruk med bygg og rug, dateringer indikerer senmiddelalder til nyere tid. På lok. 2, 4 og 5 ble til sammen fire fangstgroper eller mulige fangstgroper snittet og dokumentert. C14-dateringene sprikte, fra førromersk jernalder til nyere tid, og deres reelle alder kan derfor diskuteres.
På lok. 3 ble det gravd en tjæremile med sju bruksfaser fra høymiddelalder til nyere tid, en underliggende kullgrop fra tidlig middelalder, samt to groper med ukjent funksjon. På lok. 6 ble det undersøkt en tjæremile med to bruksfaser, i senmiddelalder og nyere tid, samt to mulige tenngroper, en grop med ukjent funksjon og en kokegrop fra førromersk jernalder. Tjæremilene gav mye ny informasjon om bruken av utmark i middelalder, og det ble dokumentert nye konstruksjonsdetaljer for tjæremiler, spesielt hva angår tappesystem. I de omtalte tjæremilene er tjæren tappet i groper under vollen, ikke via de mer kjente tappekanaler og bøttegroper. De undersøkte kulturminnene vitner om utmarksaktivitet fra middelalder og fremover i området, og indikerer småskala jordbruk. Gjenstandsfunnene fra utgravningen begrenset seg til treverk og konglomerert tjære fra tjæremilene, samt kullprøver.
Prosjektleder: Hege Damlien