Abstract
Denne oppgave tar for seg hvordan reguleringer påvirker teknologisk utvikling i lakseoppdrettsindustrien, med særlig fokus på bruken og utformingen av ulike konsesjoner. Ved hjelp av intervjuer med myndigheter og aktører i næringen avdekkes oppfatninger om hvordan næringen reguleres for å fremme teknologiutvikling. I analysen bruker oppgaven teori om stiavhengighet og anbefalinger for utforming av grønne reguleringer. Oppgaven konkluderer med at politiske reguleringer kan bidra til teknologisk utvikling når de utformes på riktig måte og at næringen er i ferd med å bryte form for kogitiv lock-in der aktører føler seg hindret av myndighetene i å utvikle ny teknologi, samtidig som de ikke fullstendig ønsker å gå vekk fra de åpne merdene. Metoden brukt er kvalitativ casestudie hvor det har blitt utført intervjuer med ulike næringsaktører og myndigheter i den norske lakseoppdrettsnæringen. Intervjuene består av to datasett der ett er gjort av meg, og det andre av Høgskolen i Bergen i forbindelse med et større forskningsprosjekt ved navn «Path development in different regional settings».