Abstract
Norge regnes for å være blant landene som har kommet lengst når det gjelder likestilling i arbeidsliv og økonomi. Samtidig kommer vi langt dårligere ut når det gjelder kjønnsbalanse i toppledelse. Temaet fikk stor oppmerksomhet i media i 2015 på grunn av ansettelse av nye, mannlige toppsjefer i flere store selskaper. Det at også Telenor ansatte en mann som ny konsernsjef utløste en rekke lederartikler og kommentarartikler med kvinnemangel i toppledelse som tema. Denne oppgaven er en kvalitativ innholdsanalyse av tjue leder- og kommentarartikler publisert i månedene rundt ansettelsen av ny Telenorsjef i 2015. Oppgaven drøfter følgende problemstilling: Med utgangspunkt i de sentrale forklaringene i forskningen på manglende kjønnsbalanse i toppledelse: • Hvilke synspunkter på disse kommer frem hos kommentariatet? • I hvilken grad er kommentariatet forankret i forskning om kjønnsbalanse i toppledelse? I forskning om forklaringer til kjønnsubalanse i toppledelse dominerer to perspektiver – tilbudsperspektivet og etterspørselsperspektivet. I tilbudsperspektivet vil mannsdominans i toppledelse forklares ved å se på kjennetegn ved individet, og dets valg og preferanser. I etterspørselsperspektivet forklares mannsdominansen med trekk ved arbeidsgivers holdninger og handlinger. Gjennomgangen av kommentariatets synspunkter viser at som en hovedtrend er kommentarartiklene etterspørselsorienterte. I kommentarartiklene skrives det om glasstak, uformelle nettverk og kjønnsstereotypier som forklaringer. De eksterne spaltistene er tilbudsorienterte i sine forklaringer. Synspunktene som kommer frem her handler om at menn og kvinner kan ha ulike preferanser. I lederartiklene tas det sjeldnere stilling til mulige forklaringer på manglende kjønnsbalanse enn i de andre artiklene. Derimot presenterer alle lederartiklene tiltak for å utjevne kjønnsbalansen: Først og fremst bør næringslivet bli bedre på at talentutvikling og passe på at både kvinnelige og mannlige talenter blir sett. Fedrekvote trekkes også frem som et viktig tiltak. Det er i hovedsak gjennom å trekke frem fedrekvote som tiltak at kjønnsubalanse på toppen ses i sammenheng med familielivet. Oppgaven drøfter hvorvidt kommentariatets synspunkter er forankret i forskning. I diskusjonen om manglende kjønnsbalanse i toppledelse har kommentariatet sjelden kildereferanser. De få henvisningene kommentariatet presenterer er først og fremst for å beskrive omfanget av manglende kjønnsbalanse. Forskning fra norske forskningsinstitutter nevnes i svært liten grad av kommentariatet. Denne forskningen knyttes ikke opp mot typiske tilbuds- eller etterspørselsforklaringer, selv om det er disse perspektivene som dominerer i kommentariatets artikler. Manglende kjønnsbalanse er et komplekst saksfelt, og medias fremstilling spiller en viktig rolle i hvordan tematikken forstås av publikum. Totalt sett forenkler kommentariatet en del av problemstillingene i sine presentasjoner. Kommentariatet fremtrer med en ekspertrolle i offentligheten, og er ofte bastante i sine konklusjoner om hva kjønnsubalanse skyldes, uten nevneverdig forankring i funn fra forskning.