Sammendrag
Kullgropa som omtales i denne rapporten (ID 127384) er en av tre som blei registrert i forbindelse med tiltaket, bygging av idrettsanlegg på Linflåa. De to andre (ID 127382 og 127385) er avsatt til spesialområde bevaring. Den undersøkte kullgropa var ca 5,5-6 m i ytre diameter. Den hadde bare tydelig voll i nedkant, og bare delvis på sidene, slik det ofte er vanlig for kullgroper i hellende terreng. På overflata var det synlig en tydelig rektangulær forsenkning sentralt, med bratte kanter ned fra vollen. Gropa blei gravd ut maskinelt, og ved lagvis utgraving blei det klart at gropa hadde et presist rektangulært bunnplan på ca 2,1x1,4 m. Med dette skiller kullgropa ID 127384 seg fra tre andre, undersøkte kullgroper i nærområdet ved Segalstad bru, som har vært ovale eller sirkulære. I de andre kullgropene har det vært trekull av både gran og furu, mens andre undersøkte kullgroper i Gausdal har inneholdt trekull også av andre treslag. Også kullgropene fra Dokkfløyprosjektet var runde eller ovale. Kvadratiske kullgroper er kjent fra Lillehammer. Ut fra det kjente arkeologiske materialet å dømme, er rektangulære kullgroper uvanlige i disse traktene. Tidligere antok man at det har vært tradisjon for å brenne kull i rektangulære groper i områder øst for Mjøsa (Hedmark), mens det vest for Mjøsa har vært brent kull i ovale eller runde groper. For det vestlige området fins det imidlertid unntak, og den her omtalte kullgropa er et slikt unntak. Trekull fra den her undersøkte kullgropa er vedartsbestemt av Helge I. Høeg til å være av furu. Den radiologiske dateringa har gitt resultat til høymiddelalder, 705 ± 30 BP/kal. 1285-1300e.Kr. (TRa-933, DF-4313). Det fins også andre kullgroper i området, og det kan antas at kullgropene ved Segalstad bru kan settes i sammenheng med jernutvinning. Noe jernvinneanlegg er ikke funnet, men det er ikke utenkelig at et eller flere slike kan ha ligget i tilknytning til det – som navnet antyder – opprinnelig myrlendte Linflåa nord for den undersøkte kullgropa.
Prosjektleder: Ole Chr. Lønaas