Original version
Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål. 2014, 12 (4), 272-295
Abstract
I artikkelen gis det en juridisk vurdering av kravet om irreversibel sterilisering for endring av juridisk kjønn for personer som er transseksuelle, med hovedvekt på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 8. For endring av juridisk kjønn stilles det krav om kirurgisk og irreversibel fjerning av reproduktive organer, slik at opprinnelig, biologisk reproduktiv evne opphører med endelig virkning. Kravet er utviklet gjennom medisinsk praksis etablert på 1970-tallet, og har ikke hjemmel i lov. I artikkelen vurderes vilkåret opp mot EMK artikkel 8 om retten til privatliv. Artikkelen bygger på forfatterens masteravhandling fra 2012: Retten til kjønnsidentitet som menneskerettighet: Kan norsk forvaltningspraksis’ krav om irreversibel sterilisering ved endring av fødselsnummer forsvares?, publisert i Kvinnerettslig skriftserie nummer 90/2013. «Transperson» fungerer som et paraplybegrep for personer som har en kjønnsidentitet eller et kjønnsuttrykk som er forskjellig fra kjønnet tillagt ved fødselen, og som omfatter blant annet transseksuelle, transvestitter og androgyne. Transpersoner opplever i varierende grad uoverensstemmelse mellom egen kjønnsidentitet og kjønnet registrert ved fødselen – såkalt juridisk kjønn.