Sammendrag
Eldre steinalder i Norge preges av at periodens tidligste deler knyttes til få og lettere teltkonstruksjoner, mens det mot slutten av perioden forekommer mer solide og permanente hyttekonstruksjoner. I 2012 undersøkte Kulturhistorisk museum den mellommesolittiske lokaliteten Hovland 3 i Larvik kommune i Vestfold. I tillegg til et omfattende littisk materiale ble det på lokaliteten avdekket en hyttetuft bestående av en nedgravd gulvflate, stolpehull og tilknyttede ildsteder. Denne typen konstruksjoner opptrer imidlertid vanligvis i senmesolitikum, hvor de gjerne anses som vitnesbyrd på en reduksjon i mobilitet sammenlignet med de foregående deler av perioden. Vitner dermed Hovland 3 om tilstedeværelsen av senmesolittisk boplassorganisasjon allerede i det foregående mellommesolitikum? I denne avhandlingen kontekstualiseres Hovland 3 i forståelsen av de samfunnsendringer som finner sted gjennom mesolitikum, og boligstrukturenes rolle i denne utviklingen. Dette gjøres imidlertid ved å implementere Hovland 3 i disse forklaringsmodellene som en teknologisk prosess, og ikke som en statisk og unyansert refleksjon av grad av mobilitet.