Sammendrag
Denne masteroppgaven tar for seg okkupasjonsårene fra et filmhistorisk perspektiv, der målet er å belyse hvordan filmregissør Leif Sinding bidro til utviklingen av norsk spillefilmpolitikk under okkupasjonen av Norge 1940-1945. Oppgaven forsøker å gi et bilde av hvorfor man under NS-styret og okkupasjonsmakten for første gang fikk en offisiell norsk spillefilm-politikk, og hvorfor Sinding endte opp som NS og okkupasjonsmaktens viktigste norske samarbeidspartner i denne tiden. Oppgaven vil redegjøre for hvorfor Sinding frivillig gikk inn i NS, og på hvilket grunnlag han baserte nyordningen av filmpolitikken. Dette vil skje gjennom å forklare prosessen der Sinding ble direktør og hvorfor Staten Filmdirektorat ble opprettet, men også ved å se på hva direktoratet gjorde med norsk film etter opprettelsen. I tillegg til dette, tar oppgaven også for seg tiden etter at han i 1942 trakk seg tilbake til film-produksjonen, og vil også utdype forskjellene mellom tiden han var direktør og tiden etter han hadde gått av. Til slutt vil oppgaven kaste lys over hvorfor Sindings bidrag til nyordningen av norsk film endte med en streng dom i landssvikoppgjøret etter okkupasjonen.