Sammendrag
Dialogen i norske dramaserier har mottatt en god del krass kritikk opp gjennom årene, der mye bunner i at samtalene virker unaturlige . Jeg har dermed sett på i hvilken grad samtaleanalyse og retorikk kan bidra til oppfattelsen av en naturlig og troverdig dramadialog. Gjennom samtaleanalyse ser denne masteroppgaven på sentrale trekk ved den dramatiserte dialogen i norske tv-serier og i hvilken grad den skiller seg fra en hverdagslig samtale. Analysene tar utgangspunkt i transkriberte utdrag fra dramaserien Mammon og fra realityserien Big Brother. Ved å peke på ulikheter ved de to dialogtypene fremvises således empiriske kjennetegn ved den dramatiserte dialogen. Avhandlingen gjennomgår i tillegg intervjuer med anerkjente norske manusforfattere for å kartlegge hvilke kunstneriske idealer som ligger til grunn for dramadialogen. På dette grunnlaget blir det drøftet hvorvidt samtaleanalysens funn og idealene fra produksjonsfeltet samstemmer, og hvorvidt de kan ha en innvirkning på hverandre. Gjennom dette ønsker jeg å vise hvordan man gjennom talen både danner – og overbeviser om – et fiktivt univers.