Abstract
I denne kvalitative undersøkelsen om elevenes forhold til matematikkfaget er det tre hovedtemaer: Elevers holdninger til matematikkfaget, klassemiljø og elevenes syn på matematikkfagets begrunnelser. Viktige spørsmål som blir forsøkt besvart er hvilke sammenhenger som finnes mellom klassemiljø og holdninger og mellom begrunnelsen for faget og holdninger. Jeg tar utgangspunkt i elevenes perspektiv, og undersøker hvilke holdninger de har til faget. Derfor har jeg benyttet meg av Di Martino og Zan (2010) sin holdningsmodell og Niss (1994) fem grener innenfor matematikk. Som metode valgte jeg å intervjue fire elever fra matematikk 1t på en videregående skole i par. Dataene ble transkribert og analysert ved hjelp av meningskoding. Resultatene av undersøkelsen er delvis i form av en dybdebeskrivelse av elevenes holdninger, syn på fagets begrunnelser og oppfattelse av klassemiljø og delvis som en beskrivelse av de sammenhenger som ble undersøkt mellom hovedtemaene. Et viktig resultat knytter seg til bruk av Di Martino og Zan sin holdningsmodell, og holdningsprofiler denne består av, til mine undersøkelser. Jeg erfarte at å dele holdningsdimensjonene i to deler medfører vesentlige forenklinger. Dette er ikke heldig for undersøkelser som er opptatt av en dypere forståelse av holdninger. Jeg mener derfor at dette aspektet ved holdningsmodellen ikke er egnet til bruk i kvalitative undersøkelser, og også kan ha implikasjoner for bruk i kvantitativ forskning. Hos elevene fant jeg en positiv sammenheng mellom opplevelse av egen kompetanse og følelsesmessig disposisjon til matematikk. En av elevene satte disse dimensjonene i en kausal sammenheng. Elevene fortalte også at holdningene deres ikke var konstante, men forandret seg fra tema til tema. Dette gjaldt spesielt for elevenes innstilling til faget og oppfattelse av egen kompetanse. Klassemiljøet beskrev alle elevene som positivt og inkluderende. Når elevene snakker om hvorfor man skal ha matematikk fant jeg at de snakket mest om hvordan matematikk kunne brukes, eller at det var nødvendig for videre studier og arbeid. Matematikkens nytteverdi resten av livet var mest sentralt for elevene. Ser vi til Utdanningsdirektoratet (2013) og formålet med faget slik det står beskrevet i læreplan, er dette kun en del av grunnen for at vi har matematikk. De begrunnelsene som i større grad handlet om samfunnets nytteverdi, var ikke elevene så opptatt av.
Matematikkdidaktikk, Casestudie, Intervju, Gruppeintervju, Meningskoding, Holdniger, Begrunnelse for faget, Klassemiljø, Holdninger i endring, Følelsesmessig disposisjon til matematikk, opplevelse av egen kompetanse, syn på matematikk,1t, videregående,