Abstract
Sammendrag I følge læreplanen for Kunnskapsløftet skal elevene kunne lese med sammenheng og forståelse etter andretrinn (LK06, udatert a). Fordi lesing og skriving er veien til kunnskap, stiller samfunnet høye krav til skriftspråkskompetanse. I dette ligger en forventning om å komme tidlig i gang med lesing og skriving. Bakgrunnen for oppgaven er vår interesse for oppdagende skriving. Dette er en metode som innebærer å la elevene skrive mye før de formelt har lært om lyder og bokstaver. Gjennom utforsking får de selv muligheten til å oppdage skriftens lydprinsipp (Matre, Myran & Solheim, 2011, s. 9), og mediering er en vesentlig del av metoden. Snow, Burns & Griffin (1998, s.184) framhever at fonembevissthet og bokstavkunnskap er grunnlaget for forståelsen av det alfabetiske prinsippet, noe som er en forutsetning for å knekke lesekoden. Flere viser til at skriving kan fremme avkodingsferdigheter (Chomsky, 1979; Frith, 1985, Hagtvet & Pálsdottir, 1992, Liberg, 1993; Finne, Roås & Kjølholdt, 2014). Det er nettopp skrivingens påvirkning på lesing vi har undersøkt i denne masteroppgaven – om oppdagende skriving kan trene fonembevissthet og bokstavkunnskap og dermed fremme avkodingsferdigferdigheter. Hovedproblemstillingen for masteroppgaven vår er: I hvilken grad kan tiltaket oppdagende skriving som metode bidra til å fremme førsteklassingers avkodingsferdigheter? I undersøkelsen ville vi dessuten se om det utgjorde en forskjell for resultatene om skriving foregikk på tradisjonelt vis med papir og blyant eller på PC med et program som gir lyd- og bildestøtte. Vi har derfor følgende underproblemstilling: I hvilken grad varierer resultatene i tiltaksgruppene med ulike medieringsressurser? Med medieringsressurser menes i denne sammenheng henholdsvis skriving for hånd og skriving på PC med lyd- og bildestøtte. Videre ville vi undersøke om det var sammenheng mellom tiltaket og tiltakselevenes fonembevissthet og bokstavkunnskap, siden disse ferdighetene ifølge teorien er et fundament for avkoding. Siden tiltaket inneholder økt vekt på skriving, og tidligere undersøkelser viser en sammenheng mellom skriving og avkoding, ble også sammenhengen mellom tiltaket og staveferdigheter undersøkt med følgende underproblemstilling: I hvilken grad er det sammenheng mellom tiltak og elevenes fonembevissthet, bokstavkunnskap og skriving? Studien er en tiltaksstudie med kvasi-eksperimentelt design med to tiltaksgrupper og en kontrollgruppe. Utvalget hadde til sammen 83 elever fordelt på tre skoler. I en periode på ti uker høsten 2014 ble oppdagende skriving som metode utprøvd i de to tiltaksgruppene. Disse to tiltaksgruppene skilte seg fra hverandre ved bruk av ulike medieringsressurser, det vil si at skriving foregikk på PC i den ene gruppa og med blyant og papir i den andre. Det ble gjort kartlegginger av avkoding, ordskriving, bokstavkunnskap og fonembevissthet før og etter tiltak. I tillegg ble elevenes vokabular kartlagt som et ledd i å kontrollere for forskjeller mellom gruppene. En friskrivingsprøve ble gjort før og etter tiltak, samt ved en oppfølgingsmåling ti uker etter tiltaksslutt. Ved denne oppfølgingsmålingen ble også avkoding og bokstavkunnskap kartlagt på nytt. Resultatene fra studien kan indikere at oppdagende skriving på PC og papir i noen grad kan ha bidratt til å fremme avkodingsferdigheter hos de elevene som deltok i tiltaket. Vi fant ikke signifikante forskjeller i avkoding mellom tiltaks- og kontrollgruppe ved posttesten, men da vi kontrollerte for elevenes resultater i avkoding, fonembevissthet og bokstavkunnskap målt ved pretest, viste det seg at tilhørighet til tiltaksgruppa hadde signifikant betydning for avkodingsresultatene målt ved posttest. Elevene i tiltaksgruppa hadde også, sammenlignet med kontrollgruppa, bedre gjennomsnittlig framgang i ordskriving og bokstavkunnskap, og spesielt i fonembevissthet, under tiltaket. Forskjellen i fonembevissthet mellom tiltaks- og kontrollgruppe ved posttest var signifikant og sterk (d=.79). Vi fant ikke tendens til at type medieringsressurs, skriving på PC eller papir, utgjorde noen forskjell for utvikling av avkodingsferdigheter. Det var ikke signifikante forskjeller mellom gruppene i resultatet for avkoding målt ved posttest, og gruppetilhørighet hadde heller ikke signifikant betydning for avkoding målt ved posttest da vi kontrollerte for elevenes resultater i avkoding, fonembevissthet og bokstavkunnskap målt ved pretest. Derimot ser det ut til at elevene som skrev på PC har fått bedre resultater i henholdsvis ordskriving, bokstavkunnskap og fonembevissthet, der forskjellene mellom gruppene er signifikante og sterke (d=.91, d=.57, d=.57). Gruppene i tiltaket er verken tilfeldig trukket eller tilfeldig fordelt over betingelsene, og dette gjør at vi ikke kan generalisere utfra resultatene. Dessuten var kontrollgruppa relativt liten i forhold til tiltaksgruppa, 22 mot 61 elever, noe som også gjør resultatet sårbart. Vi håper likevel at resultatene kan ha relevans for flere studier om oppdagende skriving i den første lese- og skriveopplæringen.