Sammendrag
Denne oppgaven tar for seg utstillingspraksis i bygg som ikke opprinnelig er laget for å være museer. Oppgaven studerer forskjellige typer museumsbygg og hvordan fagpersoner bruker disse utstillingsbyggene på ulike måter. Mitt hovedspørsmål er hvordan byggene utfordrer og hva som fungerer i utstillingspraksisene? Hvordan vil et bygg som ikke opprinnelig er bygget for å være et museum, fungere som en utstillingsarena? For å besvare disse spørsmålene har jeg samlet inn kildemateriale i form av kvalitative intervjuer med fagpersoner på fire museer, som alle jobber med utstillingsproduksjon i denne typen bygg. Hvordan opplever disse fagpersonene byggene som arenaer for å kommunisere med publikum? Bygget og arkitekturen vil alltid legge noen føringer for hvordan samlingen blir vist frem, hvilke deler som kan vises frem, og legge premisser for opplevelsen av utstillingene. Hvordan opplever fagpersoner at arkitekturen legger føringer for deres arbeid? Min oppgave består, i tillegg til intervjumaterialet, også av en analyse av mitt kildemateriale. Ved hjelp av ulike teoretiske perspektiv og begreper lånt fra Hillier og Tzortzi, MacLeod og Solhjell, behandler jeg mine empiriske funn. Jeg trekker dette opp mot den pågående debatten rundt museumsarkitektur: Hvilken rolle skal arkitekturen ha? Jeg håper at oppgaven er med og bidrar til å belyse det som fagpersoner opplever og vurderer, knyttet til det ideale utstillingsrommet og de ulike kriterier museumsarkitekturen bør oppfylle. Resultatene av min studie vil selvsagt også variere med og være betinget av de forskjellige typer museum. Jeg har altså valgt meg ut fire museer med fire svært forskjellige samlinger, Preus museum, Nasjonalmuseet- Arkitektur, KODE kunstmuseene i Bergen- KODE4 og Oslo museum- Interkulturelt museum. Jeg har funnet ut, gjennom arbeidet med denne oppgaven, at det ikke finnes noe enkelt svar. Selv fagpersoner på disse museene, har ikke noen fasit på hva som fungerer eller ikke.
This paper examines the exhibition practices in buildings that are not originally designed to be museums. This thesis evaluates different types of museum buildings and how professionals are using these exhibition buildings in different ways. My main question is how buildings challenge and what works in the exhibiting's? How will a building which was not originally built to be a museum, function as an exhibition venue? To answer these questions, I have collected source material in the form of qualitative interviews with professionals of four museums, all of which work with exhibition production in this type of construction. How do the professionals experience these buildings as venues to communicate with the public? The building and the architecture will always add some guidelines for how the collection will be showcased, which items are displayed, and set the standards for the experience of exhibitions. In what way does these professionals feel that the architecture provides guidelines for their work? My task consists, in addition to the interview material, also an analysis of my source material. Using various theoretical perspectives and concepts borrowed from Hillier and Tzortzi, MacLeod and Solhjell, I treat my empirical findings. I evaluate this with the ongoing debate on museum architecture: What role should the architecture have? I hope that the task is helping to illuminate the professionals experiencing and considering, linked to the ideal exhibition space and the different criteria museum architecture should meet. The results of my study will of course vary with and be contingent on the different types of museum. I have therefore chosen four museums with four very different collections, Preus museum, Nasjonalmuseet- Architecture, CODE art museums in the Bergen and Oslo KODE4 museum- Intercultural Museum. I have found, through the work of this task, that there is no simple answer. Even professionals in these museums, has no magic formula for what works or not.