Sammendrag
Nyheter har en sentral plass i dagens informasjonssamfunn, og mediene har en økende rolle i sosialiseringen av barn og unge. Samtidig integreres nyheter som en naturlig del av skolehverdagen, og nyheter brukes ofte for å eksemplifisere, aktualisere og problematisere. Temaet i denne avhandlingen er hvordan elever opplever at samfunnsfaglæreren bruker nyheter i undervisningen. Disse opplevelsene blir sett i sammenheng med lærerens uttrykte begrunnelse til hvorfor man bruker aktuelle hendelser som kilde i samfunnsfaget. Problemstillingen fokuserer på elevenes opplevelse, og dette er et lite utforsket område. Som et teoretisk rammeverk diskuteres den dagsaktuelle ferdigheten news literacy og dens rolle i samfunnsfag. Først diskuteres news literacy i lys av skolens- og samfunnsfagets styringsdokumenter, før news literacys praktiske tilnærming i undervisningen diskuteres. Vi vil ytterligere diskutere hvordan hovedvekten av undervisning med nyheter skjer gjennom klasseromssamtalen og hvordan bruk av nyheter kan gi samtalen økt deltakelse, engasjement og motivasjon, flere stemmer og tydeligere rammer. Problemstilling og forskningsspørsmål belyses gjennom en kvalitativ metodisk tilnærming. Casestudien henter data fra intervjuer av to samfunnsfagslærere og til sammen ni elever fra deres respektive samfunnsfagsklasser. Gjennom vår innholdsanalyse kom det fram at elevene opplevde bruken av nyheter svært forskjellig både innad og på tvers av klassene. I den ene klassen var læreren åpen for elevinnspill av nyheter til diskusjon, noe som de fleste elevene likte. Ved en slik bruk av nyheter skapte læreren et eget rom hvor elevenes meninger ble anerkjent, og dette økte motivasjonen til faget. Samtidig knyttet læreren de elevutvalgte nyhetene til hans overordnede mål med bruken av nyheter: utvikling av dannelse, kritisk evne og medborgerskap. I den andre klassen hadde læreren tilnærmet lik begrunnelse for bruken, men nyheter ble i større grad knyttet opp til relevante kompetansemål og de aktuelle temaene som ble undervist. Elevene fant denne bruken interessant, men begrensende. Elevene savnet at deres interesser ble aktivisert, og at de kunne diskutere aktuelle hendelser uten direkte relevans til det temaet de jobbet med. Slutningene fra studien baserer seg på at elevenes opplevelser kan forstås som et resultat av lærernes undervisningspraksis. Funnene fra avhandlingen bidrar til ny kunnskap av elevopplevelser om bruken av nyheter, samtidig som lærerens uttrykte begrunnelser i stor grad samsvarer med tidligere forskning om bruken av nyheter fra et lærerperspektiv.