Sammendrag
Bakgrunn: Hørselstekniske tilleggshjelpemidler er i dag en viktig brikke av hørselsrehabiliteringen. De er til tross kun én brikke, og fungerer oftest kun på optimal måte når vurdert i et helhetlig perspektiv med brukerens behov i fokus. Tema for denne oppgaven er om hørselstekniske tilleggshjelpemidler faktisk er midler til hjelp, og i hvilken grad de er til hjelp i situasjoner hørselshemmede selv mener er mest problematisk. Problemstilling: Hvordan er dagens situasjon for hørselshemmede med tanke på bruk og (situasjonsbetinget) nytte av hørselstekniske tilleggshjelpemidler? Besvarelse av dette gjøres gjennom tre underspørsmål. Metode: Prosjektet gjennomføres etter en kvantitativ tilnærming av ikke-eksperimentelt design, med digitalt spørreskjema for selvutfylling som datainnsamlingsverktøy. Mottakere av spørreskjema er brukere i yrkesaktiv alder med minst ett av de tre tilleggshjelpemidlene prosjektet har begrenset seg til å se på bruken av. Rekruttering er gjennomført i samarbeid med Nav hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus, gjennom deres utlånslister på respektive tilleggshjelpemidler. Prosjektets design er av ikke-eksperimentell art, da hensikten er en deskriptiv redegjørelse for de hørselshemmedes situasjon, slik denne foreligger. Resultater: Prosjektet lyktes i å komme i kontakt med 23 av de 48 individer det ble utsendt henvendelse til. Én av disse tilfredsstilte ikke inklusjonskriteriene, en annen gjorde dette bare delvis, og vil kun medvirke til generelle funn blant de hørselshemmede. Funnene indikerer at tilleggshjelpemidlene er til god hjelp for den situasjon flertallet av utvalget føler mest problematisk, nemlig samtalesituasjoner. Tilleggshjelpemidlene er også til hjelp, dog i mye mindre grad, for den andre situasjonen utvalget beskrev, nemlig støyfulle situasjoner. Av analysen ser det ut til at de tre hjelpemidlene hjelper tre ganger bedre i samtale enn i støy. For de konkrete hjelpemidler ser det ut til at brukere av SmartLink+ er de som er mest tilfreds med hjelpemiddelet sitt, og at dette hjelper mest på de følte problemer i samtale, dog dårligst i støy. Roger Pen-brukere rangeres i midten hva angår tilfredshet, og at disse hjelpes best i støy, men minst i samtale. DC 20-brukere ser ut til å være minst tilfreds med hjelpemiddelet, og legger seg i midten av de tre, både hva angår hjelp med vansker i støy og i samtale.