Abstract
Grunnleggende ferdigheter er innlemmet i fagplaner i Kunnskapsløftet, og alle lærere har ansvar for å utvikle disse ferdighetene i de fagene de underviser i. Gjennom fagspesifikk muntlig bruk av språket, lesing og skriving utvikler elevene kompetanse i faget. Det fagspesifikke språket kan imidlertid by på utfordringer for en del elever, blant annet knyttet til forståelse av faglige og akademiske ord og begreper. For å tilrettelegge for best mulig læring, kreves det at læreren arbeider systematisk og målrettet med begrepsforståelse knyttet til muntlig bruk av språket, lesing og skriving. Gjennom en kvalitativ kasusstudie har jeg undersøkt hvordan lærere arbeider med begreper sett i lys av disse tre ferdighetene, ved å svare på følgende problemstilling: Hvordan arbeider lærere med naturfaglige begreper gjennom dialog, lesing og skriving, for å legge til rette for elevenes forståelse av naturfagtekster? Ulike forskere som Maagerø & Skjelbred (2010), Wellington & Osborne (2001) og Af Geijerstam (referert i Skaftun, 2014), har alle påpekt naturfagspråkets utfordringer. De fremhever språkets tetthet, abstraksjonsnivå og objektivitet som grunner til at det naturfaglige språket er ulikt hverdagsspråket, og dermed vanskeligere å forstå. Bruk av nominaliseringer, leddsetninger, sammensatte ord og passiv er typiske trekk ved naturfagtekstene. Mossige og Mork (2014) har delt inn begrepene i naturfagspråket i fire; de rent naturfaglige begrepene, de generelle akademiske begrepene, de generelle akademiske ordene som har fått et nytt naturfaglig innhold og metaforer. I studien har jeg besøkt to grupper på fjerde trinn ved to ulike skoler, skole A og skole B, der jeg har samlet inn data gjennom intervju og observasjon. Mine informanter har vært fire lærere, som alle er delaktige i undervisning i naturfag, og ti elever som har blitt intervjuet i grupper. Skolene er plukket ut etter opplysninger fra det lokale gjenvinningsselskapet, som inviterer skoler til å delta i et tema om kildesortering og gjenvinning. Begge skolene underviste i dette temaet i naturfag i denne perioden. Jeg har observert èn time i faget ved begge skoler. Lydopptak av intervjuer ble transkribert, forenklet og strukturert tematisk, mens observasjonsdata ble systematisert og kvantifisert. Det samlede datamaterialet ble deretter analysert og gruppert i problemstillingens ulike kategorier.Analysene viste at lærerne hadde ulik bevissthet omkring begrepene i faget. Begge skoler har størst fokus på de naturfaglige begrepene, mens de generelle akademiske begrepene får mindre oppmerksomhet. I arbeidet med naturfagtekster brukes det mye spørsmål og svar. Betydningen av begrepene blir repetert, slik at elevene skal huske dem. Det foregår ikke noe samarbeid blant lærere om begreper, eller om utvelgelse av begreper elevene skal jobbe med. Begrepenes meningsinnhold blir repetert via spørsmål og svar.Lesing i faget skjer ofte ved at naturfagteksten blir lest høyt av en voksen, eller lyttet til via nett. Elevene leser av og til hver for seg eller i små grupper. De leser også når de skal innhente stoff om tema eller løse oppgaver. Det arbeides med å tydeliggjøre elevenes forkunnskaper på begge skoler. På skole A jobber også kontaktlærer med naturfagets tekster og begreper i klassens norsktimer. Det foregår da leseopplæring i faget, og det forekommer også at tekst fra naturfag er leselekse. Det synes å være lite arbeid med skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag. Elevene skriver i hovedsak for å svare på spørsmål eller oppgaver de har fått eller for å trene på rettskriving.På begge skoler er det lite samarbeid rundt gjennomføring av timer i faget, selv om det alltid er to lærere med. En av lærerne planlegger hvordan undervisningen skal foregå, mens den andre læreren bare er til stede i timen for å støtte. Utfordringen for begge skoler er å bruke de grunnleggende ferdighetene til også å utvikle kompetanse i faget. Særlig skriving blir i liten grad brukt som redskap til å forstå, eller for å ta i bruk begrepene i naturfagtekstene. Lærersamarbeid om undervisning i både fag og begreper, samt lese- og skriveopplæring på tvers av fag, er også utfordringer begge skoler har til felles.