Abstract
Debatten rundt Tisa-forhandlingene (Trade in Services Agreement) har økt i omfang i tiden etter at Wikileaks sommeren 2014 lekket dokumenter fra forhandlingene, som er unntatt offentlighet. På den ene siden er dette forhandlinger som det offentlige Norge ønsker. Regjeringen ved Utenriksdepartementet fører forhandlingene på vegne av Norge, og forsøker å informere om Tisa i offentligheten. På den andre siden uttrykkes det skepsis til Tisa-forhandlingene og en eventuell avtale fra ulike sider av norsk offentlighet. Både partier (spesielt Rødt, Sosialistisk venstreparti og Senterpartiet) og organisasjoner som Fagforbundet, Attac, og Nei til EU har stilt seg kritisk til de pågående forhandlingene og konsekvensene en eventuell avtale vil ha for det norske demokratiet og den norske velferdsstaten. Denne studien forsøker å kartlegge hvilke ulike oppfatninger som finnes i offentligheten gjennom analyse av situasjonen, avsenderne og – først og fremst – tekstene. Analysen viser at det er to hovedsyn på Tisa som gjenspeiles i offentligheten. Det økonomiske og det demokratiske, og at disse forvaltes av henholdsvis regjeringen ved Utenriksdepartementet og kritikerne. For øvrig viser analysen at det i liten grad er konstaterende fakta om tingenes tilstand som formidles, men tolkninger av virkeligheten og spådommer om fremtiden. Konsekvensene av dette i det offentlige rom er en samtale som er mer monologisk enn dialogisk. Ved å gå inn i Tisa-forhandlingene først, og ta den offentlige diskusjonen i etterkant, har regjeringen og Utenriksdepartementet bundet seg til vilkår som gjør det vanskelig for dem å imøtegå synet på Tisa som udemokratisk og hemmelig. Dermed blir misforståelser vanskelige å oppklare.