Sammendrag
Tema for denne oppgaven er den lokale kommunesammenslåingsprosessen i Stokke kommune. På bakgrunn av kommunereformen som ble varslet av Solberg-regjeringen høsten 2013, igangsatte Stokke en sonderingsprosess om hvilke sammenslåingsalternativer som var aktuelle for kommunen å slå seg sammen med. Den videre prosessen resulterte i forhandlingsmøter med nabokommunene Sandefjord og Andebu, og et endelig vedtak om sammenslåing februar 2015. Oppgaven undersøker sammenslåingsprosessen i Stokke fra 2013-2015, men vil også ta fatt i tidligere prosesser i kommunen knyttet til kommunestruktur, da dette vil danne et viktig bakteppe for å forstå prosessen som har pågått. Problemstillingen som undersøkes i denne oppgaven er hva som kan forklare at Stokke kommune så raskt kom frem til en beslutning om sammenslåing, herunder hvilke faktorer som kan forklare kommunens valg av sammenslåingspartnere. Oppgaven anvender teorien om rasjonelle aktører, community power-debatten, og teorien om policyentreprenørskap som teoretiske innfallsvinkler. Perspektivene vil være gjensidig utfyllende og fremheve forskjellige sider ved beslutningsprosessen. I lys av disse, vil oppgavens fokus rette seg mot betydningen av økonomi for valg av partner, betydningen av ressurssterke aktører i lokalsamfunnet, samt betydningen av policyentreprenørskap for sammenslåingsutfallet. Oppgaven er et casestudium og benytter intervju- og dokumentstudier som metoder for datainnsamling. Dokumentgjennomgangen supplert med intervjudata, viser at kommuneøkonomi har vært en sentral faktor for hvorfor beslutningstakerne i Stokke ønsket Sandefjord som partner. Videre viser analysen at det endelige retningsvalget har vært et lite omstridt tema blant majoriteten av innbyggerne, fagforeningene og næringslivet. Motstanden har hovedsaklig kommet fra Stokkes nordlige befolkning på tettstedet Vear. Et ytterligere sentralt funn i oppgaven er at ordføreren i Stokke har vært en policyentreprenør, som har hatt kontroll over dagsordenen og styrt den i en bestemt retning.