Abstract
Spiller det noen rolle for innbyggerne i en kommune hvordan produksjonen av velferdstjenester er organisert? Er det noen sammenhenger mellom organiseringen av kommunale velferdstjenester og folks tilfredshet med tjenestene? Helt konkret er problemstillingen i denne oppgaven om bruk av markedsmekanismer som konkurranseutsetting, stykkprisfinansiering, benchmarking og friere brukervalg i kommunale pleie– og omsorgstjenester øker innbyggernes tilfredshet med tjenestene. Forskningsspørsmålet blir analysert med holdningsdata fra DIFIs innbyggerundersøkelse 2012-2013, data om kommunal organisering fra KRDs organisasjonsdatabase 2012, samt andre data om kommunene fra NSDs Kommunedatabase. Til sammen omfatter dette et datamateriale med opplysninger om 10207 innbyggere og 349 kommuner. De hypoteser som blir testet på det empiriske materialet er basert på resonnementer fra public choice og prinsipal–agent teori. Dette er de teoretiske byggesteinene i NPM, den markedsinspirerte reformbølgen som har ledet til at noen kommuner anvender markedsaktige elementer i sin tjenesteorganisering. De teoretiske argumentene leder til anbefalinger om at innføring av markedselementer i den offentlige tjenesteytingen vil øke innbyggernes tilfredshet, innbyggerne vil oppleve at kommunene får mer for pengene. Datamaterialet analyseres ved hjelp av flernivåanalyse. Denne metoden gir grunnlag for å analysere effekter av variabler både på individnivå og kommunenivå, samt gi en bedre forståelse av variasjon i innbyggernes tilfredshet mellom kommuner. Studien viser at i det store og hele er det ikke noen forskjell i innbyggertilfredshet mellom kommuner som benytter seg av markedsmekanismer og kommuner som ikke gjør det. Bruken av markedselementer i tjenesteproduksjonen leder ikke til økt innbyggertilfredshet. Unntaket er for bruk av friere brukervalg. Adgangen til å kunne velge produsent har en positiv effekt på innbyggernes tilfredshet med hjemmebaserte omsorgstjenester. Oppgavens konklusjon gjør at det kan stilles spørsmål ved de forventninger som NPM-reformer sprer om at velferdstjenestene kan bli bedre ved innføring av markedselementer i tjenesteproduksjonen.