Sammendrag
Jomfru Maria var en skikkelse som holdt en svært sentral posisjon i troslivet i norrøn kultur i middelalderen. Hun fikk mange kirker viet til seg, det ble skrevet mye litteratur til hennes ære, hun fikk et alter viet til seg i alle kirker og hun var ofte et motiv i kunst. Ikke minst ble hun gitt mange epiteter – kallenavn – i fortellinger, dikt og mirakler om henne. Likevel er det gjort lite forskning på Maria i norrøn kultur ut fra et religiøst perspektiv. Den forskningen som har blitt gjort har i hovedtrekk vært innenfor litteraturhistorie og kunsthistorie. Derfor har denne avhandlingen hatt som mål å belyse religiøse posisjoner Maria hadde i den norrøne kulturen i middelalderen. Problemstillingene for denne avhandlingen har dermed vært: Hvilke trosforestillinger om Jomfru Maria kommer til uttrykk i de norrøne epitetene og adjektivene som blir brukt om henne i perioden 1200-1550? Er det noen endring i tidsrommet 1300-1550, og i så fall hvorfor? Hvordan framstår den norrøne Maria i tidsrommet 1300-1550 sammenlignet med den europeiske Maria? Epiteter er et helt nytt materiale i studiet av religiøse fenomener og derfor kan dette materialet være med på bringe fram ny kunnskap om religiøse skikkelser, som Maria. I innsamlingen av materiale til avhandlingen har norrøn litteratur der Maria er hovedfokus blitt valgt. Mer spesifikt er Marias epiteter og adjektivene som er knyttet til epitetene i denne litteraturen registrert. Analysen av dette materialet har vist at epitetene og adjektivene kan deles inn i fire hovedkategorier. To av kategoriene består av epiteter og adjektiv som viser henholdsvis Marias menneskelige eller guddommelige sider. De to andre kategoriene belyser Marias relasjon til Gud og Marias relasjon til menneskeheten. Den mest framtredende kategorien har vært den som viser Marias guddommelige sider, deretter den som viser Marias relasjon til Gud. Epiteter som omtaler Maria som Guds mor, som en herskerinne, som en jomfru og som en hjelper av menneskeheten er de viktigste typene. Fra begynnelsen av 1300-tallet og gjennom senmiddelalderen går Maria fra å være først og fremst en hellig og guddommelig herskerinne og Guds mor i norrøn kultur, til å bli mer menneskelig og en nær og omsorgsfull morskikkelse. Hun får også mer varierte roller og egenskaper utover senmiddelalderen. Denne tendensen er i tråd med det som skjer i Mariakult ellers i Europa i samme tidsperiode. Et unntak fra dette er at mens Maria i resten av Europa i større grad blir framstilt som ydmyk i senmiddelalderen, blir Maria nesten aldri omtalt som ydmyk i det norrøne epitetmaterialet Den store likheten mellom Mariaframstillinger i Europa og i norrøn kultur tyder på at det norrøne troslivet i senmiddelalderen var dynamisk og levende, og at det var tett kontakt med resten av Europa.