Sammendrag
Konseptet organisasjonskultur har lenge vært av stor interesse for forskning og organisasjoner, og har blitt knyttet til et antall utfallsvariabler som er av betydning for organisasjoners ytelse. For å studere kulturen og gjøre nytte av de potensielle positive effektene blir kulturen gjerne målt med kvantitative kulturmålingsinstrumenter. Studier har imidlertid funnet at flere av instrumentene som brukes ikke kan vise til tilfredsstillende støtte for dimensjonaliteten i instrumentene, noe som begrenser instrumentenes anvendbarhet og som kan ha konsekvenser for beslutninger og endringstiltak. I tillegg etterlyses undersøkelser av instrumenter når de oversettes eller innføres i en ny populasjon. Denne studien undersøker dimensjonaliteten i en norsk oversettelse av kulturmålingsinstrumentet Organizational Culture Assessment Instrument (OCAI), og en antakelse om et motsetningsforhold mellom dimensjonene i instrumentet. Instrumentet ble undersøkt ved bruk av faktoranalyse og korrelasjonsanalyse i et utvalg bestående av henholdsvis 2 og 26 norske virksomheter. Funnene var paradoksale og strider mot tidligere studier. Resultatene av faktoranalysene gav ikke støtte for den antatte dimensjonaliteten i den norske oversettelsen, som indikerer at instrumentet kan ha manglende overførbarhet til en norsk kontekst. Samtidig støttes antakelsen om motsetningsforholdet mellom dimensjonene av korrelasjonsanalysene. Mulige årsaker til de motstridende funnene diskuteres og det gis forslag til fremtidige studier.