Sammendrag
For første gang på nesten hundre år har svensker blitt en stor migrantgruppe i nabolandet. De er i dag Norges nest største innvandringsgruppe, noe som på mange måter har blitt opplevd som noe nytt. Det opplevd nye forsterkes av at svært mange av de svenske migrantene er unge, og ofte går inn i ufaglært arbeid og serviceyrker. Deres tydelige nærvær, særlig i hovedstaden, har gitt anledning til å se nærmere på forestillinger om både nordiskhet og migrasjon.
Dette prosjektet har undersøkt unge svenske migranter i Oslos selvforståelse og fortellinger om sin migrasjon, og sine liv i Norge – gjennom livsløpsintervjuer og et dybdestudium av en Facebookgruppe. Dessuten hvordan norsker forholder seg til de unge migrantene, lest gjennom breddemedier og populærkulturelle uttrykk. Utgangspunktet for analysen er historiske norsksvenske relasjoner og hvordan de lever videre i samtidas kategoriseringer av blant annet nordiskhet og hvithet, humor som forhandlingsarena, transnasjonalitet på og ut over nettet og dessuten ungdomstid som fenomen.
Samlet dannes det et bilde av en migrantgruppe som er populære, og som regnes som lik den norske befolkningen for øvrig, men som samtidig utsettes for andregjøringsprosesser som har mye til felles med det mer utsatte minoriteter lever med. Prosjektet konkluderer med at relasjonene mellom den norske majoritetsbefolkningen og deres «nye» minoritetsgruppe i øyeblikket er i flyt. Verken den norske allmenheten eller de unge svenskene selv har falt helt ned på hvordan gruppa samlet skal eller bør kategoriseres. I mellomtiden håndteres kontaktflater og konfliktpunkter i stor grad gjennom likhet og latter: en forestilling om en grunnleggende likhet mellom de to folkene, og gjennom utstrakt bruk av (aggressiv og/eller vennligsinnet) humor.
For the first time in nearly a century, Swedes have become a major migrant group in the neighboring country. Currently being the second largest immigrant group, their presence in Norway has been perceived as something new. This “newness” is reinforced by the fact that many of the Swedish migrants are young, and often go into unskilled service-related labor. Their visible, or rather audible, presence, especially in the capital, has provided an opportunity to examine notions of both «Nordicness» and of migration.
The project has examined images of self and of migration among young Swedes in Oslo – through life history interviews and an in-depth study of one Facebook group. In addition, the project has looked into how Norwegians relate to the young migrants in media and popular culture. The five chapters examine historical Norwegian-Swedish relations and how they live on in contemporary categorizations of whiteness and the Nordic, humor as an arena of negotiation, transnational living online and offline, as well as emerging youth as cultural phenomenon.
The analysis forms an image of a migrant group that is popular and, importantly, is considered very similar to the Norwegian general population. At the same time, the group is subject to othering processes that have much in common with what other, more vulnerable minorities are exposed to. The project concludes that relations between the Norwegian majority population and their «new» minority group are currently in flux. There is no final common agreement on how the Swedes in Norway should be categorized or treated. Meanwhile, points of conflict are largely handled through what the thesis calls equality and laughter: a fundamental idea of equality, and through extensive use aggressive as well as affiliative humor.