| dc.description.abstract | Kunnskapsutvikling ses i dag som helt sentralt i nesten en hver sammenheng, og i kunnskaps­intensive virksomheter representerer det et være eller ikke være. Samarbeid på tvers av kunnskaps­grenser er ofte en for­utset­ning for utvikling av ny kunn­skap, men tverrfaglig samarbeid kan også være et hinder for kunnskapsutviklingen. Forståelse av hvordan kunnskaps­utviklings­prosessene foregår, vil være viktig for å kunne legge til rette for mer konstruktive prosesser. I dette forskningsarbeidet undersøkes ulike teoretiske perspektivers gyldighetsområde for analyse av kunn­skaps­utvikling i tverrfaglig samarbeid. Dette arbei­det vil kunne bidra til å sette fokus på kunnskaps­utviklings­prosessen, og til en forståelse av hvordan kunn­skap­sutvik­ling på tvers kan foregå. Arbeidet tar utgangspunkt i tre teoretiske perspektiver som alle belyser kunn­skaps­utviklings­proses­sen ut fra de objektene samarbeidet handler om: Engeströms aktivitetsteori, Knorr Cetinas episte­miske perspektiv, grense­perspektivet utviklet av Star og Griesemer og videre av Carlile, samt et inte­grert rammeverk utviklet av Nicolini, Mengis og Swan som kombiner de tre øvrige. De objekt­orien­terte perspek­tivene repre­sen­terer ulike optikker for studier av kunnskaps­utvikling. Problem­stillingen for forsk­nings­arbei­det er å undersøke hva perspek­tivene kan bidra med i studier av kunnskapsutvikling, og hva som ikke belyses gjennom disse perspek­tivene. Problemstillingen belyses ved analyse av kvalitative data fra kunnskapsutviklingsprosessen i et forsk­nings­prosjekt ved SINTEF. Studien er således en kvalitativ, empirisk casestudie. Deltakerne i forsk­nings­prosjektet er forskere med bakgrunn innen fysikk og kjemi som samarbeider på tvers av teore­tiske og eksperimentelle skillelinjer om utvikling av nano­materialer. Det empiriske grunn­laget baserer seg på skygging, ikke-deltakende observasjon og intervjuer med delta­kerne i forsk­nings­prosjektet, samt prosjekt- og strategidokumenter. Datamaterialet analyseres gjen­nom hvert av de fire teoretiske per­spek­tivene. Analysen knyttes så til den empiriske konteksten forsk­nings­prosjektet er en del av, og brukes som utgangspunkt for en disku­sjon om hvilke aspek­ter ved kunn­skaps­utvik­lings­proses­sen som kommer i fokus gjen­nom perspek­tivenes optikk og hva som forblir i bakgrunnen. Forskningsarbeidet har vist at de objektorienterte perspektivene vektlegger ulike aspekter ved kunn­skaps­utvik­lingen, slik som kreftene som driver kunnskapsutviklingen fremover, barrierer for kunn­skaps­utvik­ling på tvers av kunnskapsgrenser, og integreringsmekanismer som fremmer det tverrfaglige sam­arbei­det. Tross ulik­hetene til­hører perspektivene alle en praksis­episte­mo­logi som setter kunn­skaps­utvik­lings­prosessen i fokus, der kunnskap ses tett knyttet til praksis. Dette står i kontrast til et mer økono­misk kunnskapssyn, der andre problem­stillinger står i fokus, for eksempel kunn­skaps­utvikling som del av strategisk planlegging. Disse problemstillingene sier perspektivene ikke noe om. Kunn­skaps­ledelse løftes frem som et område der perspektivenes prosessfokus kan bidra, både som red­skap for forståelse av kunnskapsutviklingsprosesser, og for å gi et annet perspektiv på hva kunn­skaps­ledelse kan være enn det som legges til grunn i eksisterende littera­tur om kunn­skaps­ledelse. Arbeidet viser at perspektivene kan gi et viktig bidrag til studier av kunnskaps­utvik­ling, nett­opp fordi de kan gi et perspektiv og et språk å analysere og tenke prosess med, og slik gi mulighet for utvik­ling av bedre prosesser for kunnskapsutvikling. Dette vil også innenfor et mer økonomisk kunn­skaps­syn være nyttig, fordi det kan bidra til bedre kunnskaps­utviklings­prosesser, og i neste om­gang til mer kunnskapsutvikling på tvers. | nor |